Miljøfleksibilitetsordningen må være ærlig og realistisk

Når forslag til miljøfleksibilitetsordningen legges frem, må den være teknologinøytral, og nullutslipp som begrep bør skrotes til fordel for lavutslipp. 

Hele bransjen venter spent på at regjeringen skal legge frem sitt forslag til miljøfleksibilitetsordning. I AKVA group ser vi det som positivt med en ordning der det åpnes for økt tillatelseskapasitet i form av MTB ved bruk av lavutslippsteknologi. Det kan bidra til å stimulere til økt innovasjon og utvikling, også i leverandørleddet. Flere typer teknologi vil kunne bidra til måloppnåelse om mer miljøvennlige driftskonsepter. AKVA group har utviklet teknologi til havbruk i over 40 år, og er det noe vi har lært, er det at det er mange veier som kan føre til mål. Miljøfleksibilitetsordningen må derfor utformes slik at teknologinøytraliteten blir reell. Hva mener vi med det?

Teknologinøytralitet innebærer at lover og reguleringer skal utformes slik at de ikke favoriserer en teknologi fremfor en annen. Dette er et samspill mellom myndigheter og næringen basert på tillit, kunnskap og forståelse for hverandres roller. Politikere setter realistiske bærekraftsmål, og næringen utvikler teknologi som innfrir målene. Sagt på en enkel måte: Om vi skulle klippet en plen, må politikerne bestemme hvor høyt gresset skal være, så må næringen finne ut hvordan gresset skal slås. Teknologinøytralitet fremmer innovasjon og utvikling, skaper økt konkurranse og økt bærekraft ved å sikre at den mest effektive teknologien blir tatt i bruk. Norsk havbrukshistorie er tuftet på denne forståelsen. Det blir sjelden suksess når politikere prøver å opptre som næring eller når næringen prøver å opptre som politikere. 

Det vil alltid være et visst avtrykk forbundet med matproduksjon, enten det er i landbruket eller havbruk. Det finnes ikke teknologi eller driftsmetoder som i dag kan hindre dette, og det vil det trolig ikke finnes i fremtiden heller. Mye kan derimot bli bedre, og målet må være å bli best mulig, enten det gjelder fiskehelse, klimaavtrykk eller lokal miljøpåvirkning. Bærekraft må alltid skje innenfor helhetlige rammer, også rammer som gjør driften lønnsom, som er en del av bærekraftsbegrepet. Det finnes heldigvis teknologi i dag som kan bidra til vesentlige forbedringer innen viktige områder. Etter ti år med utvikling har AKVA group god dokumentasjon som viser at dypdrift kan redusere antall lusebehandlinger med mer enn 90 prosent. Men vi vet også at denne typen teknologi ikke passer på alle lokaliteter. Ved å bygge postsmolt-anlegg og holde fisken lenger på land kan vi gjøre fisken mindre utsatt for sykdom og død, men vi har fortsatt en vei å gå når det gjelder å redusere energiforbruket til disse anleggene, noe det jobbes med. Også lukkede eller semilukkede anlegg i sjø kan bidra kan bidra til forbedringer innen bærekraft, men også her finnes det ufordringer. Det finnes ingen teknologi som er perfekt på alt, alle steder. I fremtiden vil vi trolig se et sett av ulike teknologier i samspill. Det gir fleksibilitet i møte med kommende bærekraftsutfordringer fordi vi ser at ulik teknologi kan ha ulike bruksområder. Dypdrift som ble utviklet for å skille fisken fra lusa, kan også brukes som en effektiv driftsform dersom vanntemperaturen stiger i overflaten. Det vil være uklokt og urealistisk å sette krav om null utslipp i den kommende miljøfleksibilitetsordningen. Lavutslippsteknologi er et ærligere, mer realistisk og fremtidsrettet begrep. 

Myndighetene må være tydelige på kriteriene for hvordan miljøpåvirkning skal defineres, måles og kontrolleres. De må være tydelig hva slags miljøpåvirkninger ordningen gjelder for; lakselus, rømt fisk, fiskedødelighet, slam, miljøskadelige stoffer og så videre. Nye teknologiske løsninger som skal benyttes i ordningen må dessuten utvikles, testes, verifiseres og sertifiseres i henhold til allerede eksisterende myndighetskrav før fisk settes i anlegget, samt at fiskens velferd må dokumenteres. I dag har AKVA group og andre leverandører svært begrenset tilgang til nødvendige testanlegg, og FoU- tillatelser bør derfor innrettes slik at de egner seg for teknologitesting. 

Vi håper regjeringen vil holde fanen høyt når det gjelder teknologinøytralitet og sørge for en miljøfleksibilitetsordning som fokuserer på lavutslipp fremfor nullutslipp. Det er bedre å love noe man kan holde enn å skape urealistiske forventninger. Det vil også være en fordel den dagen ordningen skal evalueres.