Miljøfleks: Kan regjeringen endelig gjøre noe fornuftig?

Forventningene er skyhøye for regjeringens kommende melding om havbruk.

De har ti måneder igjen. Ti måneder på å redde stumpene. For å prøve å danne et annet inntrykk enn det som den ubestridt minst næringsvennlige regjeringen for oppdrettsnæringen – noensinne. Støre-regjeringen, som ukentlig noterer seg for nye bunner på gallup-målingene, trenger drahjelp før valget til høsten.

Per idag er det svært lite som tyder på at denne drahjelpen kommer fra kysten, oppdrettsnæringen og tilhørende verdikjede. Tvert i mot, Støre & co ønskes ut av regjeringslokalene så snart som råd er.

Det er vanskelig å komme unna det radikalt økte skattetrykket når en skal vurdere denne regjeringens styringsperiode. Men minst like ille er håndbrekket på innovasjon og ny produksjonsteknologi. Offshore-oppdrett, lukkede anlegg til sjøs og landbasert laks. Trippelen for vekst. Alle har stort sett lagt i møllposen i perioden.

Risikoavlastning
Offshore-oppdrett fordi en her, paradoksalt nok, ikke har innført grunnrenteskatt, som ville kunne gi risikoavlastning og skattefradrag på investeringene etter samme mønster som for oljerigger i Nordsjøen. Lukkede anlegg til sjøs fordi det ikke er dannet et egnet konsesjonsregime. Landbasert laks for regjeringen fortsatt ikke har meislet ut et klart skille mellom sjø og land. Da er det tydeligvis tryggere med rødt lys.

Les også: Omfattende jobbkutt i Herde Kompositt og Ovum etter at Egget-salg gikk i vasken

Miljøfleksibilitet var en del av skatteforliket på Stortinget, som ble landet med støtte av Venstre og Pasientfokus’ eneste representant på forsommeren ifjor. Opprinnelig skulle rammeverket for miljøfleksibilitet komme innen utgangen av 2024. Med fire uker igjen av året fremstår ikke det som et realistisk scenario. Men i løpet av våren er det grunn til å håpe at fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) kan presentere regjeringens vyer og rammeverk – trolig sammen med den ventede Havbruksmeldingen.

Forventninger
Enn så lenge løper spekulasjonene høyt om hva som kommer til å være med – og ikke være med – i den nye planen.

La det være sagt med en gang. Forventningene er skyhøye.

Det står ikke på oppdretterne. Særlig dem som er korket opp i produksjonsområder med rødt eller gult trafikklys. De er mer enn interesserte i å putte ressurser inn i noe som kan gi dem vekst og fornuftig skattejustert avkastning på investert kapital.

Det er særlig stor interesse knyttet til egne konsesjoner øremerket lukkede anlegg i sjø. Både for smolt og matfisk. Nye konsesjoner og, ikke minst, en konverteringsordning av gamle konsesjoner for åpne merder.

Les også: Eides månelanding: – Hvis vi kan få til dette i sjø – hvorfor skal vi gjøre det på land?

Hvorvidt en i samme draget får på plass et rammeverk for havbruk til havs og landbaserte oppdrettsanlegg, gjenstår å se. 12 år etter at SalMar tegnet sin første rigg, «Ocean Farm 1», er oppdrett på åpent hav fortsatt en fjern drøm. I hvertfall i norsk økonomisk sone. For landbaserte oppdrettsanlegg kan ledetiden være kortere, ikke minst siden kapitalen er mobil og mange andre land er minst like godt egnet for dette som Norge.

Les også: Ligger fremtiden på land? Landbaserte prosjekter sikter på 3,5 millioner tonn laks

Hvis oppdretterne er ivrige, så står i hvert fall ikke leverandørene tilbake for dem. Miljøfleks kan gi et voldsomt løft i etterspørselen etter fôringssystemer, kar, rør, kabler, fortøyninger, software, serivcebåter – og alt det andre oppdretterne trenger for å realisere sine visjoner. Og det ligger an til en kamp på oppmerksomhet og synlighet. Etter to år med skrinne ordrebøker, som en funksjon av regjeringens skattesjokk, står leverandørene og tripper for å vise frem sine løsninger.