Etter en omfattende lokal og regional prosess der grunneierlag, fiskeforeninger og andre har deltatt, har direktoratet mottatt en rekke forslag fra Fylkesmannen til endringer i fiskereglene. I høringsforslaget som vi sender på høring i dag, ligger reguleringene likevel fast for de fleste områder. Nye bestemmelser vil gjelde fra 2016, skriver Miljødirektoratet på sine hjemmesider.
Er forvaltningsmålene oppnådd?
Reguleringene av fisket skal sikre at vi når bestandsmålene og målet om høstbasert overskudd. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) har vurdert dette for oss. Vurderingen omfatter bare halvparten av laksebestandene, men over 90 prosent av lakseressursene, heter det videre.
Rådet konkluderer med at gjeldende reguleringene hovedsakelig allerede er tilpasset situasjonen for bestandene og det høstbare overskuddet, men at det likevel er behov for noen endringer i enkelte vassdrag og sjøområder.
Samlet sett medfører forslagene en innstramming i fisket, med lokale og regionale variasjoner. Hver elv er vurdert for seg, og det kan være ulike årsaker til endringer i bestemmelsene.
Mål om høstbart overskudd
– Vår jobb er å fastsette reglene slik at det ikke blir overfisket. Målet om høstbart overskudd, som er nedfelt i loven, gjør det dessverre nødvendig å begrense fisket noen steder. Det er imidlertid til det beste på lang sikt, både for naturen, for grunneierne og for fiskerne – så vi sikrer at bestandene opprettholdes, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
I høringsforslaget legges det opp til å åpne seks elver som tidligere har vært stengt for fiske etter laks, mens tre av vassdragene hvor laksefiske i dag er tillatt foreslås stengt fra 2016. I tillegg gjøres det en rekke justeringer i fisketid og bestemmelser om blant annet døgnkvote.
Må tilpasse seg klimaendringer
Innsiget av laks har vært svært lavt i mange områder de siste årene, og samlet sett er det halvert siden 1980-tallet. Klimaendringene gjør det spesielt viktig å opprettholde så tallrike bestander av villaks som mulig. Tallrike bestander vil ha større mulighet for å kunne tilpasse seg nye livsvilkår.
– Mens innsiget av laks minker, øker den negative menneskeskapte påvirkningen flere steder. Kombinert med klimaendringer taler disse faktorene for at vi generelt må være forsiktig med å øke beskatningstrykket, sier Hambro.
Redusert lakseinnsig til Midt-Norge
Spesielt i deler av Midt-Norge og Nordland har lakseinnsiget vært lavt de siste årene. Trondheimsfjorden er blant de områdene hvor dette har vært mest tydelig. Miljødirektoratet foreslår å begrense fisketiden i sjølaksefisket i Trondheimsfjorden ytterligere, samt å innføre strenge kvotebegrensninger i laksefisket i elvene.
Bekymret for tanalaksen
I flere elver i Troms og Finnmark er bestandsmålene ikke nådd. Særlig bør beskatningen av enkelte bestander som hører hjemme i Tanavassdraget reduseres vesentlig. Her er overbeskatning den eneste kjente faktoren av negativ menneskeskapt påvirkning. Direktoratet foreslår derfor ytterligere begrensninger i sjøfiske i blant annet i Tanafjorden, forutsatt det innføres tilsvarende begrensinger i elvefisket.
– Vi er svært bekymret for tilstanden til mange av Tanavassdragets laksebestander, men samtidig vet vi at mye avhenger av at man blir enig med Finland om et forsvarlig fiskeregime i forhandlingene som fortsatt pågår. Tanavassdraget har potensial for å produsere store mengder laks som et viktig grunnlag for samisk kultur, for rekreasjon og reiseliv, sier Hambro.
Sjøørreten sliter
Også i fisket etter sjøørret foreslår direktoratet innstramminger, etter råd fra VRL. Det vil skje ved å utvide sjøområdene som allerede har spesielle restriksjoner. Når gjelder elvefisket foreslåes kortere fisketid og strengere kvoter for sjøørret i en rekke vassdrag.
