– Det er per i dag ikke kritisk fare for at fisk og annet liv i fjordene dør som følge av at det har blitt mindre oksygen i vannet, men hvis utviklingen fortsetter vil dyrelivet få større og større utfordringer, sier miljødirektør Hilde Singsaas.
Oksygennivået i Sognefjorden, Storfjorden ved Ålesund og Byfjorden ved Bergen er redusert med cirka 15 prosent i løpet av de siste 30 årene, ifølge en ny NIVA-rapport. Varmere klima står ifølge rapporten for en tredel av oksygentapet, mens næringssalter og partikler fra fiskeoppdrett, jordbruk, avløp og industri står for to tredeler.
– Varmere klima reduserer i stadig større grad oksygennivåene i store fjorder med lav vannutskiftning på Vestlandet. Det gjør at fjordene har mindre evne til å tåle andre store påvirkningsfaktorer på oksygenet, som utslipp av nitrogen og fosfor fra oppdrettsnæring, jordbruk, avløp og industri, sier miljødirektør Hilde Singsaas, i en pressemelding fra Miljødirektoratet.
Fra “svært god” til “god”
Tilførselen av nitrogen og fosfor til Sognefjorden skal ha økt med henholdsvis 50 og 240 prosent de siste tre tiårene. NIVA (Norsk institutt for vannforskning) har brukt Sognefjorden som modell for å estimere årsakene til oksygennedgangen også i de andre nevnte fjordene på Vestlandet.
Det er imidlertid ikke kritisk enda: I Sognefjorden har miljøtilstanden gått fra “svært god” til “god”. Likevel betegnes fjordene som sårbare. Mange av fjordene på Vestlandet er grunne ved innløpet, og dype innenfor, slik at det slippes inn mindre oksygenrikt vann fra havet utenfor enn i fjorder med dypere innløp.
Bekymret over redusert miljøtilstand
Singsaas kaller den negative oksygentrenden “bekymringsfull”, og uttaler at Miljødirektoratet vil følge tett med på utviklingen videre. Direktoratet skriver videre at fiskeoppdrett var den klart største kilden for tilførsel av fosfor og nitrogen i Sogn og Fjordane mellom 1990 og 2021, og at det samme bildet også gjelder for resten av Vestlandet.
Figurene under viser akvakultur som den største enkeltårsaken til utslipp av nitrogen og fosfor, mellom 1990 og 2021 i Sogn og Fjordane.
Figur: Miljødirektoratet
Figur: Miljødirektoratet
