Torsdag, allerede en måned før byggingen av den første Havfarmen starter i Kina, kom rognen som blir den første laksen i Havfarmen til det nye settefiskanlegget på Innhavet i Nordland.
– Dette er en stor milepæl for Nordlaks, sier administrerende direktør Eirik Welde i Nordlaks Smolt.
Havfarmen er planlagt å komme til Hadsel og Vesterålen våren 2020, men allerede nå er reisen i gang for laksen som etter hvert skal svømme ut i havanlegget. Det er en reise som startet hos Aquagen og Nordnorsk stamfisk sitt anlegg i Steigen.
– Denne rognen er meget godt egnet for lakseproduksjon i Havfarmen til Nordlaks. Stamfisken har vokst opp i Nordland, og foreldrene er nøye utvalgt med bakgrunn i blant annet helse, vekst, sykdoms- og luseresistens. Det blir veldig spennende å følge denne fisken gjennom oppvekst og oppholdet i Havfarmen. Vi er trygge på at denne fisken har de beste mulige forutsetningene, sier forskningsformidler Ole Aarbakke i Aquagen.
Det ble totalt lagt inn 2,7 millioner rognkorn i klekkebakkene på Innhavet i går. Når denne fisken er slakteklar vil det tilsvare rundt 30 millioner måltider med laks.
Får spesialbehandling
Et godt utgangspunkt er viktig for Havfarm-laksen, og derfor får den også spesialbehandling i Nordlaks sitt nye anlegg på Innhavet.
Hvert kar rommer nesten to vanlige svømmebasseng. Med 18 store og 16 litt mindre kar, har Eirik Welde og Nordlaks Smolt godt med plass i nyanlegget etterhvert som Havfarm-fisken vokser seg større. FOTO: Nordlaks– Klekkeriet her ble tatt i bruk for et års tid siden. Når fisken er klar til å begynne å få mat, så svømmer den over til startfôringsavdeling og deretter påvekstavdeling frem til den er 15 gram stor. Deretter blir dette også den første fisken som skal svømme gjennom hele det nye resirkuleringsanlegget her på Innhavet. Her blir det bokstavelig talt en flytende overgang, fra avdeling til avdeling, som vil stå ferdig i takt med at denne fisken vokser og trenger mer plass, sier Welde.
Når anlegget kommer i full drift kan man la fisken vokse i de store tankene helt til den er et halvt kilo, mot 70-100 gram som er vanlig i dag. Anlegget er basert på resirkuleringsteknologi, har tatt flere år å bygge og vil koste opp mot 800 millioner kroner når det står ferdig. I november skal de første karene i resirkuleringsanlegget være klar til bruk.
Nordlaks ønsker å vokse, hvilket også er ambisjonen som landets Storting har for havbruksnæringen.
– Men for å lykkes med vekstambisjonen må det skjer på en bærekraftig måte. I Nordlaks satser vi på en kombinasjon av mer landbasert og mer havbasert oppdrett. Anlegget på Innhavet blir blant landets største, og målet med denne investeringen er å lage en større settefisk som dermed trenger kortere tid i sjø. Vi flytter mer av produksjonen opp på land, og da reduserer vi en del av de utfordringene som havbruksnæringen sliter med i dag, sier Welde.
Det er særlig lakselusa Welde viser til. I den senere tid har det også blitt mer usikkerhet rundt bruk av hydrogenperoksid (H2O2) og andre legemidler mot lakselus.
– Ingen ønsker å bruke legemidler mot lakselus. Da må vi forebygge bedre. Å gjøre unna mer av produksjonen i ferskvann på land er forebygging. Det gir laksen kortere oppholdstid i sjø og dermed får lakselusa dårlig tid, sier Welde.
Den stasjonære Havfarmen ankommer Hadsel og Vesterålen våren 2020. Den vil åpne nye muligheter for Nordlaks og vil bidra til å løse utfordringer knyttet til areal, lakselus og biologisk belastning. ILLUSTRASJON: Nordlaks/NSK Ship Design/BennettMen det er særlig kombinasjonen av mer landbasert og mer havbasert oppdrett som Nordlaks og Welde har tro på.
– Havfarmen gir oss mulighet til å ta i bruk nye sjøområder som er langt unna andre anlegg. Også det er god forebygging mot lakselus. Hvis det blir behov for avlusing, så vil det skje ikke-medikamentelt ved bruk av varmt vann eller ferskvann ombord i Nordlaks sin nye brønnbåt, som også er under bygging. Vi gjør det vi kan for å unngå å måtte bruke legemidler i fremtiden, sier Welde.
Næringen går fremover Samtidig med satsingen i Nordlaks, så jobbes det godt også i andre deler av havbruksnæringen hvor det tenkes nytt når det det gjelder utvikling.
– Kanskje har vi ikke alle svarene selv, men det jobbes godt på mange fronter i svært mange selskap. Med den utviklingstakten Norge nå har innenfor forskning, teknologi og kompetanse – så vil vi som næring finne løsninger for bærekraftig vekst. Ingen er mer utålmodig enn oss. Men dette er krevende og det tar tid å løse alle utfordringer, avslutter Welde.
