Kunnskap om effektene kraftproduksjon har på villaks gjør det mulig å finne nye løsninger som gagner laksen. Det tjener både naturen, samfunnet og kraftbransjen på.
Fornybar energi er et viktig klimatiltak. Samtidig har utbygging av fornybar energi også negative konsekvenser for naturen lokalt. Forskningssenteret CEDREN arbeider med å avdekke de negative effektene og årsakene til disse, for så å bruke denne kunnskapen som grunnlag for å finne løsninger som er bedre for miljøet og samtidig gir mer eller like mye kraftproduksjon. Det er dette CEDREN kaller miljødesign.
CEDREN arbeider tverrfaglig i skjæringspunktet mellom miljø, teknologi og samfunn, innen vannkraft, vindkraft, utbygging av kraftledninger og energi- og miljøpolitikk. Å bedre forholdene for laksen i regulerte elver er et sentralt tema i flere av de vannkraftfokuserte prosjektene deres.
«Mer laks og mer kraft»
Er det mulig å bedre forholdene for laksen og samtidig opprettholde eller øke kraftproduksjonen i en regulert elv? I flere tilfeller er svaret «ja». CEDREN-prosjektet EnviDORR, som populært har blitt kalt «Mer laks og mer kraft», har arbeidet med å øke kunnskapen om hvilke effekter miljøvariabler som vannføring, vanntemperatur og kvaliteten og størrelsen på laksens leveområder har for ulike livsstadier hos laksen og for utvikling av laksestammen.
Denne kunnskapen ble oppsummert i «Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag», myntet på vassdragsforvaltere, energiselskaper og andre interessegrupper. Håndboka beskriver tiltak som gjør det mulig å bedre forholdene for laksen betraktelig, uten at det nødvendigvis går på bekostning av kraftproduksjon. Noen av tiltakene krever investeringer, slik som fysisk forbedring av elveleiet. Andre tiltak går ut på hvordan vann kan styres og brukes. Laksens behov for vannføring i elva varierer gjennom året. Ved å tilpasse vannføringen i elva til laksens behov, er det mulig å utnytte vannet bedre samtidig som kraftproduksjonen ikke nødvendigvis må reduseres. I noen anlegg er det ikke mulig uten reduksjoner i kraftproduksjonen, men de fleste steder er det mulig å lage vinn-vinn løsninger for både laks og kraft.
I det nyoppstartede prosjektet SafePass jobber forskerne i CEDREN for å finne gode løsninger for å få laksen både trygt opp, og ikke minst trygt ned forbi kraftverk og dammer.
CEDREN har også utviklet modelleringsverktøyet IB Salmon, som kan brukes for å forutsi hvordan klimaendringene og vassdragsreguleringer virker inn på laksebestander. Hensikten er ikke bare å forutsi virkningene, men også å teste hvordan regulantene kan optimalisere driften med hensyn til både kraftproduksjon og laks i et nytt klima.
Effekter av raske endringer i vannstand
Gjennom prosjektet EnviPEAK har CEDREN jobbet med å se på konsekvensene av fleksibel drift av kraftverk med utløp til elv, noe som medfører hyppige og raske vannstandsendringer. Dette påvirker fysiske forhold, laks og hele økosystemet både på kort og lang sikt. CEDREN har spesielt studert en del langtidseffekter, og sammen med kjente korttidseffekter som for eksempel stranding av fisk, danner dette grunnlaget for å finne fornuftige begrensninger som gjør at laksebestandene blir mindre negativt påvirket.
Mange snakker om Norge som et potensielt grønt batteri for Europa, for å balansere mot kraftbehovet i Europa i en framtid med stadig økende produksjon av sol- og vindkraft. Dette er også et tema i CEDREN-prosjektet HydroBalance, der forskerne ser på mulige framtidsscenarioer. Ved slik storskala balansekraft er det imidlertid uaktuelt å bruke kraftverk med utløp til elv, men snarere kraftverk med utløp til magasin eller direkte i havet.
Spleiselag
CEDREN er ett av 11 forskningssentre for fornybar energi (FME), finansiert av Norges forskningsråd, med brukerstøtte fra energiforvaltning, miljøforvaltning og vannkraftindustri. Hovedforskningspartnere i CEDREN er Sintef Energi, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU), og det er SINTEF som har ledelsen av senteret. FME-ene er et resultat av Stortingets klimaforlik, og det er Forskningsrådet og deres uavhengige reviewere som vurderer FME-søknadene og tildeler finansieringsstøtte.
Kunnskap for framtida
Med økende etterspørsel etter fornybar energi og mange forestående revisjoner av kraftkonsesjoner, blir det svært viktig å ta i bruk det vi har av kunnskap for å sikre at de oppgraderingene som blir gjort i årene framover i størst mulig grad ivaretar hensynet til miljøet i og rundt elvene. Vi har vist at det gjennom smart, forskningsbasert design i flere tilfeller er mulig å gjøre dette samtidig som kraftproduksjonen opprettholdes eller økes. Det tjener både klima og miljø på.
