At vannkraftutbygging er blant de sentrale årsaker til villaksens tilbakegang i Norge er ikke omtvistet. Seinest i april i år ble Agder Energi og Otteraaens Brugseierforening ilagt overtredelsesgebyr på henholdsvis 700 000 og 400 000 kroner, etter at store mengder smolt og yngel døde i Mandalsvassdraget og Otra.
Men kraftselskapet Sira-Kvina ønsker nå å se nærmere på muligheten for å bedre miljøforholdene samtidig som de kunne øke kraftproduksjonen.
Vinn-vinn
Selskapet søker nå om overføring av vann fra Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn i Kvina i Vest-Agder. Denne utvidelsen og opprustingen av eksisterende anlegg vil gi 87 GWh med ny fornybar energi. Sammen med den omsøkte byggingen av Rafoss kraftverk, som vil gi 34,5 GWh, tilsvarer dette energien fra en middels stor vindpark.
Les også: Kraftselskaper motsetter seg kommunale krav
– Vi hadde gjennom å delta i forskningsprosjekter som EnviDORR, og gjennom erfaring fra tiltak vi allerede hadde gjennomført på produksjonsstrekninger for laks, fått mye kunnskap som viste at det var mulig, og vi trengte noen uhildede fagfolk som kunne komme inn med gode vinn-vinn løsninger, forteller Per Øyvind Grimsby, senior miljørådgiver i Sira-Kvina kraftselskap, i en melding som er gjengitt på hjemmesiden til CEDREN.
VRL
Torbjørn Forseth er prosjektleder i CEDREN-prosjektene EnviDORR og SafePass, og har i flere år jobbet med utvikling av miljødesign av vannkraft, det vil si å finne løsninger som ivaretar hensynet til både tekniske og miljømessige aspekter.
– Vi fikk en forespørsel fra Sira-Kvina om vi kunne hjelpe dem. De hadde hørt om begrepet miljødesign, som vi da var underveis med å utvikle, forklarer Forseth.
Forseth identisk med mannen som leder Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.
Les også: Vitenskaplig råd for lakseforvaltning peker på lus og rømt laks som største utfordringer
Gjennom prosjektet «Miljødesign – Kvina» så forskerne i fellesskap med SiraKvina på mulige løsninger for å øke produksjonen av laksesmolt samtidig som det blir hentet ut mer kraft fra elva, med mål om å få Kvina tilbake til ei lakseelv med historisk sus.
De fant at det kan være mulig dersom man lager en helhetlig plan med smart bruk av vann, habitatforbedrende tiltak og gode vandringsløsninger for laks.
– I Kvina har vi med hele miljødesignkonseptet, både habitatforbedrende tiltak som å legge ut gytegrus, smartere bruk av vann, laksetrapp og fiskepassasje, sier Forseth.
Les også: NJFF pusher kraftavtaler
En million smolt
«Vassdragsreguleringer til produksjon av elektrisk kraft har vært en av de mest omtalte menneskeskapte, negative faktorene for norske laksebestander. Om lag 30 % av alle norske laksevassdrag er i dag påvirket av vassdragsreguleringer, deriblant de fleste større vassdragene med de mest tallrike bestandene», står det i NOU 1999:9 om årsaker til nedgangen i den norske villaksbestanden.
«Å kvantifisere tap i total smoltproduksjon som skyldes vassdragsreguleringer, er beheftet med stor usikkerhet. Det samlede produksjonstapet er skjønnsmessig vurdert til å være 10–20 % av totalproduksjonen eller inntil en million smolt», heter det videre i rapporten.
