Vitenskaplig råd for lakseforvaltning hevder at kraftverksregulering p.t. har liten skadevirkning på villaksen. Dette må bygge på manglende kunnskap.
Vannmengde i Lærdalselven nedstrøms Stuvane kraftverk. Grafen viser vannføring i m³/s (kilde: NVE) Har lakseungene det bra under slike forhold?For Coast Seafood er det grunnleggende viktig at vi får en enhetlig forvaltning av atlantisk laks i Norge. I en serie artikler på iLaks har vi tatt opp forskjellige sider ved dagens forvaltning som særlig berører oppdrettsnæringen. I fredagens utgave av iLaks (10.01) finner dere en samleartikkel om saken.
Når det er sagt vil vi gjerne stille noen spørsmål ved innspillet fra Østfold Energi fra 9. januar i år. Og ja, vi kjenner godt innholdet i rapporten fra Vitenskaplig råd for lakseforvaltning. Den har bare begrenset relevans til denne saken. Når det gjelder våre intensjoner, står vi gjerne side ved side med Østfold Energi og andre med interesse for villaksen.
Utgangspunktet for samlivet mellom energiprodusenter og villaks i Lærdal er «Lærdalsavtalen» som er stortingsbehandlet og fastsetter styringen av forholdet mellom regulantene og grunneierne. I Lærdalsavtalen legges det til grunn at for avbøtende tiltak i forhold til virkninger fra kraftverksregulering, skal hele elvens produktive område brukes.
Miljødesignrapporten (SINTEF 2019:00915 – ISBN 978-82-14-06383-7; åpen) har et begrenset utgangspunkt siden formålet kort kan oppsummeres som «Mer kraft – mer laks». Lakseproduksjonen skal optimaliseres under forutsetning av at «vassdragsreguleringene opprettholdes og helst økes».
«Verdens fremste biologer» har derfor i hovedtrekk konsentrert seg om tiltak for laksen nedenfor Stuvane kraftverk. De foreslår ikke tiltak for produksjon av smolt i øvre deler av Lærdalselven. Her ligger et produktivt område som tilsvarer smoltproduksjonen i Flomselven, Aurlandselven og Årøy til sammen (15 000 stk). Effektene fra tiltakene nedenfor Stuvane blir for peanuts å regne i forhold til å sette ut yngel i de øvre delene av elven med høyere temperatur og gode oppvekstforhold.
I lys av mulige tiltak i øvre deler av elven, håper vi at klekkeriet får fortsette sin virksomhet og utnytte hele sin kapasitet. Vi vet at dette er oppe til diskusjon.
Der er flere forhold ved Miljødesignrapporten som fortjener diskusjon i et utvidet faglig miljø.
Hovedspørsmålet for Lærdalslaksen i dag blir likevel: Har vi råd til ikke å utnytte øvre deler av elven til smoltproduksjon? Det dreier seg om 20% av elvens potensiale!
