Mer av det samme skal løfte Lerøy til nye høyder. Men er det nok til å lykkes?

Kommentarer
0

Selskapet trenger drahjelp for å nå sine hårete mål.

Lerøy Seafood Group viste seg frem for investorer, meglerkorps og presse i går. Skjønt særlig mange journalister hadde ikke funnet veien ut til Hitra, hvor selskapets kapitalmarkedsdag gikk av stabelen. Pressedekningen ble dermed nokså beskjeden.

Les også: Lerøy sikter på 50 milliarder kroner i omsetning innen åtte år, men er lunken til offshore og landbasert oppdrett

Under seansen ble det, som seg hør og bør, listet opp en del målsetninger for selskapet:

Lerøy vil tjene mest per kg i sektoren, basert på oppdrett og foredling, innen 2025. I dette regnestykket inngår et resultat på 1,25 milliarder kroner i driftsresultat fra foredling. Videre vil selskapet slakte 205.000 tonn laks og ørret i Norge samme år. I tillegg søker en å redusere klimautslipp med 46 prosent innen 2030, samt tjene 500 millioner kroner i fangstleddet innen 2025.

Lerøy Sjøtroll Kjærelva. ILLUSTRASJONSBILDE: Multiconsult

Ambisiøse
«Samlet sett har selskapet tydelige ambisiøse mål og det er ingen tvil om at potensialet til LSG er høyt, men vi tror at gjennomføring (også på kort sikt) vil være avgjørende for at markedet skal tro på de nevnte målene», skriver meglerhuset Kepler Cheuvreux i en oppdatering etter kapitalmarkedsdagen.

Kommentar: Aslak Berge

Arctic Securities poengterer at målene er ambisiøse, men at de ifølge selskapets ledelse er oppnåelige.

Mer interessant er det kanskje å se hvordan målene skal nås.

– Vi trenger en vekst på åtte prosent i året for å nå det målet. Hele verdikjeden må være kreativ og finne nye forretningsmuligheter. Det er mulig, uttalte konsernsjef Henning Beltestad ifølge TDN Direkt.

I materialet ble nye markeder oppgitt som en av fire vekstdrivere i årene fremover. Spesielt markedet i USA omtales under presentasjonen som spennende.

– Det vil ikke være et sjokk om vi gjør noe strategisk i USA. Det er et enormt potensial for sjømat spesielt i landet, og det er noe vi følger med på, sa Beltestad.

Muligheter
Han mener det også kan være muligheter i Japan. Historisk har ikke Lerøy følt at selskapet kan spille en særlig rolle i å bygge markedet i landet, men Beltestad sa det er noe som kan endre seg i fremtiden. Sør-Korea ble også nevnt som et marked med mye potensial.

Lerøy Hitra. Foto: Ronny Teigås

Lerøy selger ikke kun egen fisk, men også andre aktørers produkter, som integreres i selskapets verdikjede og selges under Lerøy-merkevaren.

– Vi vil koble oss opp mot flere leverandører. Det er veldig vanskelig for dem å operere med tanke på hvordan ting er i dag, og definitivt hvordan det blir i fremtiden. Det å tiltrekke oss flere produsenter og flere arter i fremtiden er også en del av vekststrategien, fortsatte Beltestad.

En skal bygge markeder og selge mer fisk.

Skeptisk
Videre gjorde selskapet det klart at det vil fortsette å satse på storsmoltanlegg med RAS-teknologi – og at styret fortsatt er skeptisk til offshore og landbasert matfiskoppdrett.

En skal altså gjøre mer av det en allerede gjør.

Tanken er god, særlig hvis det blir delt ut en god del flere konsesjoner til åpne anlegg i sjøen. Men det er ikke spesielt sannsynlig. Og Lerøy har heller ikke vært blant de ivrigste på å by i auksjoner eller vokse gjennom oppkjøp. I likhet med offshore og landbasert synes konsesjoner til over 200 millioner kroner stykket å koste mer enn det smaker.

På Oslo Børs ble målsetningene møtt med et skuldertrekk. Aksjekursen rikket seg knapt av flekken. Og det har den egentlig ikke gjort de siste fem år heller. Faktum er at Lerøys aksjekurs kun har lagt på seg med ti kroner, eller 18 prosent, på fem år. Det er ikke mye, og det har nok både investorer og styret merket seg.

Kontrasten er særlig stor om en ser på jevnstore SalMar, som har sett sin markedsverdi ese ut med 162 prosent i samme periode. SalMar har i disse fem årene vist seg som vesentlig mer fremoverlent og offensiv enn Lerøy. Gjennom pionérsatsing på offshore oppdrett, oppkjøp av andre oppdrettselskaper og kjøp av konsesjoner på auksjon. SalMar har til og med tatt et lite lodd i landbasert oppdrett. For SalMar har ikke vært redd for at veksten, til markedspris, skal koste mer enn den smaker. Og det har Frøyaselskapet fått rikelig betalt for på børsen.