«Klienter i havbruksnæringen som har tilknytning til termisk behandling» brukte tidligere i uken advokatene Mellbye og Alsaker til å fortelle omverden om hvordan forsvarlig termisk behandling av laks er både mulig og lovlig i et innlegg på iLaks.no.
Hvorfor «klienter i havbruksnæringen som har tilknytning til termisk behandling» må bruke advokater for å fremme disse påstandene fremstår noe uklart. Når advokatene i tillegg henviser til at termisk behandling er godt dokumentert, også fiskevelferdsmessig, betyr det jo at det er forsvarlig å bruke denne metoden ifølge regelverket. Hva er da årsaken til at nevnte «klienter…» må skjule seg bak to advokater for å uttale seg om noe som tilsynelatende er helt problemfritt?
Les også: Forsvarlig termisk behanding av oppdrettsfisk er mulig – og lovlig
Hver behandling av fisk med ikke-medikamentelle metoder (IMM) som utføres må vurderes individuelt og det er mye som spiller inn på valg av behandlingsmetode, men dette er veterinæren og oppdretteren sin oppgave der og da. Den vurderingen må begrunnes, og det er her utfordringen med innlegget til advokatene deres kommer inn. For å kunne ta en god vurdering rundt de fiskehelse- og velferdsmessige konsekvensene av behandlingen må vi ha god og tilforlatelig dokumentasjon tilgjengelig, noe som debatten den siste tiden har vist er mangelfull. Her mener jeg produsentene av utstyret som blir brukt har et stort ansvar i å fremskaffe all den nødvendige dokumentasjonen, og her kan dere – «klienter i havbruksnæringen som har tilknytning til termisk behandling» – kjenne deres besøkelsestid.
Dere skriver at termisk behandling er «godt dokumentert» og man har fått «betydelig erfaringsbasert kunnskap…». Hvor finner vi denne kunnskapen dere henviser til? For å kunne bruke den i vår fiskehelsefaglige vurdering av nevnte utstyr ved behandling må vi som veterinærer ha denne kunnskapen systematisert, dokumentert og lett tilgjengelig.
Men jeg skal erkjenne at dere gjør et godt forsøk på å vise til noen eksempler på denne «kunnskapen», men det ser ut til at advokatene er på dypt vann her. For dere skriver i innlegget at det er forskjellen i temperatur mellom behandlingsvann og sjøen som gir effekt og ikke bare den faktiske temperaturen i behandlingsvannet – og det kan jeg være enig i. Men dere skriver videre at «praksis er å benytte sjøtemperatur + 22 grader ved behandlingens oppstart», er det riktig mener dere? Termisk behandling har en øvre temperaturgrense på 34 grader ifølge de (få) vitenskapelige rapportene som er skrevet for å dokumentere bruken (Grøndtvedt et al. 2015 og Roth, 2016). Skal man ved en sjøtemperatur på 12 grader starte behandlingen med vann på 34 grader som er maks tillatt behandlingstemperatur per idag? Vestlandet var i fjor en storforbruker av termisk behandling og her går sjøtemperaturen som regel over 12 grader om høsten når lusepresset er som størst, utgjør det et problem?
Havbruksnæringen trenger teknologisk utvikling og innovasjon for å overleve og utvikles. Hva alle enn mener om IMM, har metodene reddet situasjonen for mange oppdrettere i kampen mot lusen. Men produsentene av nytt teknisk utstyr må bli mer bevist ansvaret de har for å dokumentere forholdene for fisken knyttet til bruken av utstyret. I tillegg er det viktig å formidle kunnskapen om bruken på riktig måte. Det er viktig at man ikke glemmer at vi håndterer levende vesener og dermed kritisk å konsultere rett kompetanse tidlig i prosessen, altså de som har kunnskap om biologien til fisken. Det handler ikke bare om teknologi når tekniske innretninger til bruk på levende individer skal utformes.
Hvis det ikke er mulig å ansette en veterinær, ta kontakt med nærmeste fiskehelsetjeneste for dialog rundt mulig effekt på fiskehelse og velferd!
Fremover håper jeg «klienter i havbruksnæringen som har tilknytning til termisk behandling» bruker resursene sine på biologisk faglig kompetanse, fremfor å betale timehonorarer til advokater. Det siste havbruksnæringen trenger er aktører som fremstår som de har noe å skjule – vi trenger åpne diskusjoner, spesielt til spørsmål knyttet til fiskehelse og velferd. Det skylder vi fisken!
