Med testkjøring hjemme i badekaret og konas rispakke, utviklet Ingvar (57) en leppefiskautomat

Ingvar Strømmen og guttene på Lerøy Midts tekniske verksted på Jøsnøya på Hitra får ofte utstyr tilsendt fra produsentene som fungerer fint i teorien, men er håpløst når det kommer ut i havet. Derfor trengs en god porsjon kreativitet.

Å arbeide ved Lerøys tekniske verksted innebærer stor grad av selvstendighet og en god porsjon kreativitet. Fem teknikere har et 1.800 kvadratmeter stort verksted på Jøsnøya til rådighet for å holde utstyr som brukes på merdene i god stand, skriver Hitra-Frøya.

– Kort fortalt er jobben vår at alt skal fungere på anleggene, og fisken skal ha mat hver dag, forteller Ingvar Strømmen som er teknisk leder ved Lerøy Midt.

Men jobben til teknikerne begrenser seg ikke bare til reparasjoner. Minst like viktig er videreutviklingen og forbedringen av utstyr de får fra leverandørene. Verkstedet får ofte utstyr tilsendt fra produsentene som fungerer fint i teorien, men er håpløst når det kommer ut i havet.

– Da må vi modernisere og tilpasset utstyret slik at vi kan bruke det, sier Strømmen.

Etter at Strømmen og kollegaene har forbedret utstyret og tilpasset det til deres formål, sender de det tilbake til leverandøren slik at de får produsert det. Slik var prosessen da Ingvar Strømmen laget prototypen til en leppefiskautomat hjemme i badekaret.

– “Helskåttes heller”
– Vi fikk tilsendt en forferdelig komplisert og vanskelig automat for å fôre leppefisken i merdene med for et par-tre år siden, forteller Strømmen.

Automaten var både dyr og diger, og gikk under kallenavnet ”hesten”.

– Da jeg så den tenkte jeg “helskåttes heller,” men jeg sa ingenting før driftsoperatørene på merdene sa: ”Strømmen, dette her er helt håpløst”.

Han tenkte at dette må det gå an å gjøre enklere. Hjernen til Ingvar Strømmen er koblet sammen til å se løsninger og ikke problemer, noe som kan være svært nyttig når man står overfor store utfordringer. Han tok utfordringen på strak arm og brukte ei helg til å lage en forbedret utgave som han testkjørte i badekaret hjemme. Leppefiskfôr hadde han ikke for hånden, så det gikk med noen pakker jasminris som gjorde samme nytten.

– Problemet oppsto på søndagen da kjerringa manglet ris til middagen, men hun er heldigvis vant med mine påfunn, sier Strømmen og smiler.

Ingvar Strømmen. FOTO: Lars Otto Eide/Hitra-Frøya

”Strømmenautomaten”
Både ekteskapet og prototypen overlevde helga, og på mandag morgen gikk fire av teknikerne på verkstedet sammen for se på prototypen.

– Vi kranglet litt, men fikk etter hvert til å lage en automat vi sendte inn til leverandøren, forteller Strømmen.

Det ble bestilt 20 automater og absolutt alle viste seg å være udugelige. Guttene gav ikke opp og bygde om automaten. De 20 neste hadde bare noen småfeil. I dag har Lerøy 250 eksemplarer av ”Strømmenautomaten”.

– Den heter nå Bettenautomaten, men den ble i begynnelsen kalt ”Strømmenautomaten”. I hvert fall her nede, sier han.

I dag produserer Betten maskinstasjon leppefiskautomaten til Strømmen i hopetall, og flere oppdrettsanlegg bruker den. Automaten Ingvar Strømmen og guttene laget er enklere, mer praktisk og koster bare 1/4 av prisen til originalen.

– Jeg forhandla meg fram til ei flaske spirt i året og litt billigere innkjøpspris på automaten enn de andre oppdrettsselskapene.

Høylytt krangling
Lerøy har ikke tatt patent på noen av videreutviklingene de har gjort, og de produserer dem heller ikke selv.

– Vi gjør det for oss selv slik at vi ikke skal få noe trøbbel med det utstyret vi har, sier Strømmen.

Ofte er utstyret de får fra leverandørene bygd enkelt slik at det skal være billig. Det er ikke tatt hensyn til at merdene har kommet lenger og lenger ut i havet og ligger mye mer værhardt til. For en tid siden fikk avdelingen inn et stativ for å sette på merderingen til å henge kamera på. Kamerastativet var skranglete og fullt av løse deler.

– Terje Reksen sa at slik kan vi ikke ha det, dette må vi gjøre bedre, forteller Strømmen.

Reksen brukte to dager sammen med Johnny Brevikdal for å utvikle et nytt og mer solid stativ. Det nye stativet er mye mer stødig og det er liten fare for at utstyret faller i sjøen.

– Vi blir fryktelig engasjerte når vi holder på, og vi krangler så busta fyker, innrømmer han.

Utenforstående kan synes den høylytte, og skarpe tonen er ubehagelig, men det er bare deres måte å arbeide på. Blir de altfor uenige tar de en pause og begynner diskusjonen på nytt neste dag.

– Vi begynner aldri arbeidet før vi er blitt enige, og resultatet blir bestandig bra, forteller Strømmen.

Gir ressurser til utvikling av egne ideer
Strømmen har arbeidet som teknisk leder hos Lerøy siden 1994. Han beskriver et godt arbeidsmiljø og en plass der folk får lov å komme med egne ideer. Når det er dårlig vær har flere av røkterne på merdene kommet til verkstedet for å videreutvikle sine egne ideer. Da setter Strømmen til side to teknikere som er med for å hjelpe og veilede. En av disse ideene er en støvsuger som suger opp dødfisk av merdene.

– Den kan erstatte dødfiskhåven og en lift-up vi ikke liker å bruke, sier Strømmen

Ikke bare er den praktisk i bruk, men den reduserer også rømningsfaren. ”Støvsugergruppa” består av Kristian Cato Haugen, Tommy Olsen, Tom-Eirik ”Mausund” Aarvik og Strømmen selv.

– Teknikerne som jobber her er svært dyktige og veldig selvstendige, forteller Strømmen.

Verkstedet har ansvaret for alt utstyret på 15 lokaliteter i Trøndelag og rundt 100 merder.​