Skal næringens utfordringer løses med flere krav og mer pisk, eller bør problemstillingene angripes på en helhetlig måte, der ulike deler av regelverket ses i sammenheng? Spørsmålet er retorisk formulert, men realiteten er at dyrevelferdsmeldingen indikerer at regjeringens løsningsforslag hovedsakelig er rettet mot de første alternativene.
Dyrevelferdsmeldingen ble lagt frem rett før jul, og i starten av februar ble det gjennomført muntlig høring i næringskomiteen, med frist for å sende inn skriftlige innspill til 10. februar. Av oversikten som er lagt ut på Stortingets nettsider, ser vi at det har kommet inn 139 høringssvar, hvor 11 av dem er sendt inn fra aktører med tilknytning til havbruk.
Pisk og krav og få konkrete løsninger
Regjeringens målsetning om å få dødeligheten i havbruksnæringen ned mot fem prosent har fått mye oppmerksomhet. Næringen synes også å være enig i et slikt mål. Når det kommer til regjeringens forslag til virkemiddelbruk for å oppnå dette, er det imidlertid grunn til å stille spørsmål om forslagene treffer godt nok.
I dyrevelferdsmeldingen er det blant annet foreslått å vurdere å øke maksgrensen for overtredelsesgebyr, forby bruk av triploid fisk, innføre krav til fiskevelferd ved godkjenning av servicefartøyer og andre mobile anlegg, tydeliggjøre krav til velferdskompetanse og stille tydeligere krav til risikostyring og internkontroll og innføre krav om tiltak for luseforebyggelse på lokalitets- og områdenivå.
Vi er glade for at fiskevelferd blir satt på dagsordenen, og mener at regjeringen peker på flere viktige forhold – særlig med tanke på risikostyring og internkontroll. Samtidig biter vi oss merke i at meldingen hovedsakelig trekker frem forslag til krav og forbud, samt strenge sanksjoner for de som ikke retter seg etter disse. Selv om det i enkelte sammenhenger vil være nødvendig å operere med tydelige krav, tror vi ikke at et nærmest ensidig fokus på pisk er veien å gå for å løse velferdsutfordringene i næringen.
Vi hadde håpet at dyrevelferdsmeldingen inneholdt tydeligere føringer for fremdrift og realisering av konkrete løsninger, og ikke bare angivelser av hvilke områder det vil stilles nye og strengere krav til. Det er ikke foreslått tiltak for å legge til rette for utvikling eller utprøving av nye metoder og utstyr. Videre blir det ikke satt søkelys på hvordan sammenhenger i regelverket kan slå uheldig ut for fiskevelferden. I dag er det dessverre slik i mange saker at når en oppdretter står overfor regelverk som kolliderer, så vil ikke myndighetene innrømme at det oppstår en umulig situasjon.
Utvikling og innovasjonsevne
Næringsaktørene har et viktig ansvar for å ivareta velferd i produksjonen, og for å lede an i en bærekraftig utvikling. For at dette skal være mulig, er vi avhengige av å ha et regelverk som gir incentiver og tilrettelegger for gode grep. Samtidig må også myndighetene trekke i samme retning – med hverandre og med næringen.
Gjennom reguleringer har produksjonskostnadene skutt i været. Samtidig er skattleggingen av bransjen hardere enn noen gang. Det går utover næringens innovasjonsevne. Teknologileverandører har gått konkurs i mangel på en klar retning og ordninger som legger til rette for teknologiutvikling. Samtidig opplever næringen at praksis for særtillatelsesordninger, som for eksempel forskningstillatelser, har blitt strammet vesentlig inn.
Klare regler
Dagens akvakulturregelverk inneholder en rekke bestemmelser hvor vurderingene er overlatt til forvaltningens frie skjønn. I slike situasjoner kan forvaltningen selv avgjøre om tillatelse skal gis eller ikke, om vedtak skal fattes, og eventuelt hva dette skal gå ut på. Domstolene vil i utgangspunktet være tilbakeholdne med å overprøve skjønnsutøvelsen.
Dette betyr at forvaltningen har stor makt til å fremme, og begrense, velferdstiltak i henhold til gjeldende regelverk. Vi savner tydelige føringer fra regjeringen om at også forvaltningen må legge til rette for positive velferdsgrep innenfor rammene av regelverket. Dessverre ser vi altfor ofte at fordelaktige velferdsvirkninger, både på kort og lang sikt, ikke i tilstrekkelig grad blir tillagt vekt når forvaltningen vurderer initiativer fra næringen.
Parallelle prosesser
Parallelt med dyrevelferdsmeldingen, pågår det nå en høring av regjeringens forslag om bruk av nedjustert kapasitet på særskilte miljøvilkår. Selv om ordningen først og fremst er begrunnet i miljøhensyn, vil incentiver som kan få fart på utvikling av miljøteknologi også være viktig i velferdssammenheng. Dessverre tror ikke vi at dette forslaget isolert sett vil være nok. Særlig tatt i betraktning at ordningen kun retter seg mot en begrenset aktørkrets, og at den faktiske risikoavlastningen er minimal.
Bortsett fra at miljøordningen og dyrevelferdsmeldingen ble presentert på samme dag, er det dessuten lite som tyder på at disse er utarbeidet i sammenheng. Vi forventer et høyere ambisjons- og presisjonsnivå i forbindelse med havbruksmeldingen.
Havbruksmeldingen
Politisk ledelse i departementet har i flere runder annonsert at havbruksmeldingen vil legges frem før påske. Heldigvis faller påsken relativt sent i 2025. For at havbruksmeldingen skal kunne resultere i snarlige positive effekter for fiskevelferden, er det viktig at den på en god og grundig måte adresserer sammenhengene mellom ulike regelsett, og at både forvaltningen og næringen får mulighet til å styre alle beslutninger ut ifra et større bilde. Kanskje må det aksepteres at en lokalitet havner over lusegrensen for en avgrenset periode, i påvente av at fiskegruppen skal bli behandlingsdyktig etter angrep av perlesnormanet.
Et annet spørsmål som havbruksmeldingen bør adressere er hvorvidt dødelighetstall i det hele tatt er en god måleenhet for fiskens velferd. Oppdretter kan ha gjennomført alt etter boken, men likevel oppleve at ytre årsaker fører til at dødeligheten blir høyere enn et bestemt måltall.
Frem mot valget til høsten, håper vi at regjeringen benytter muligheten til å presentere en havbruksmelding som er egnet til å vise vei og legge til rette for en positiv utvikling – utover det å komme med krav og trusler om mer pisk.
