Analytiker mener at Måsøval må vise at de lykkes både på produksjon og slakting.
Måsøval-aksjen har ikke vært den sprekeste lakseaksjen på Oslo Børs. Sammenlignet med andre aksjer har den vært handlet på relativt lave nivåer. Syretesten på kort sikt kan bli hvordan selskapet gjør det de nærmeste kvartalene.
DnB-analytiker Ola Trovatn tror at lave nivåer på aksjen henger sammen med biologiske utfordringer og høyere produksjonskostnader. I tiden fremover forventer han at dette blir tydeliggjort.
– For at Måsøval-aksjen skal prestere bra i 2025, blir det viktig å vise en betydelig nedgang i kost/kg på vår-2024-generasjonen, som skal slaktes i Q1 og Q2 2025, sammenlignet med høst-2023-generasjonen, skriver han i en e-post til iLaks.
Les også: – På lang sikt er det en kjempefin aksjecase
Nytt slakteri kan gi bedre prisoppnåelse
Foruten produksjonskostnadene vektlegger DnB-analytikeren biologien, samt fôrkostnadene.
– I tillegg forventer vi at forbedret biologi og lavere fôrpris gir en betydelig lavere kost/kg også i H2 (andre halvår) 2025, kommenterer Trovatn.
Han utdyper:
– Med over 80 prosent eksponering til spotprisen blir det også viktig å treffe på sesongmessig slakteprofil samt å se en økning i superiorandelen i H1 (første halvår) 2025 sammenlignet med H1 2024.
Ola Trovatn fremhever at det nyanskaffede slakteriet på Hitra kan være et godt grep. Men han usikker på om det vil gi umiddelbar effekt.
– Måsøval har som kjent kjøpt et nytt slakteri på Hitra med filetlinje, som kan forbedre prisoppnåelsen over tid. Men tidslinjen er knapp for å få denne i full drift til Q1 2025, tror han.
Måsøvals nye slakteri, på Ulvan på Hitra, var tidligere eid av Mowi.– Mye gjort
Analytikeren er av den oppfatningen at selskapet fremover må evne å være konsistente både på guiding og god biologi over tid.
– For 2025 som helhet blir det viktig å levere på volumguidingen og opprettholde god biologi etter et noe skuffende 2024, samt å vise ytterligere volumvekst inn i 2026, slik at man tar nye steg mot å ta ut det identifiserte potensialet på 30.000 tonn, mener han.
Selv om Måsøval i år har vært preget av ILA, er Trovatn opptatt annen type risiko i tiden som kommer.
– Risikofaktorene er primært knyttet til biologi og perlesnormaneter, sier han.
– Men dersom man unngår å få ILA, ser en forbedret situasjon med tanke på vintersår og perlesnormanet, og får mindre utfordringer med lus i 2025, er mye gjort, legger Trovatn til.
Les også: Måsøval sikter på nytt smoltanlegg i Steinkjer
Kursutvikling lakseaksjer siste år. Kilde: Infront
