– Med andre eiere tror jeg at anlegget hadde blitt lagt ned. Vi måtte bare brette opp ermene

I dag er det ti år siden brannen på Nordland Akva.

Etter arbeidsdagens slutt den 3. juni 2011 la Per Jørgen Haugan seg nedpå sofaen hjemme på Grønøya. Mens han pratet med en ansatt i telefonen hørte han noen ropte brann – brann i bakgrunnen.

Flammene strekte seg raskt i alle himmelretninger. Brannen hadde oppstått som følge av at det tok fyr i noen plastslanger, forteller Haugan.

NRK Nordland var på stedet et part timer etter brannen:

Brannmannskap jobbet til langt ut over kvelden mot flammene.

– Det startet å brenne i et oksygenskap inne i en smolthall. Det var stor røykutvikling, men vi fikk etterhvert brannen under kontroll. Vi måtte åpne opp taket for å komme til flammene, sa Ole Fredrik Bakken ved Salten Brann til NRK Nordland samme kveld.

Store tap
I løpet av kvelden fikk de kontroll over brannen, men bygget ble totalskadd. Alt måtte bygges opp igjen. Det gikk tapt verdier for nær 40 millioner kroner og 500.000 smolt døde til en verdi av nær sju millioner kroner.

Brettet opp ermene
Brannen på Åmøya var et sjokk, og det var en rekke praktiske oppgaver som måtte løses der og da, forteller Eva Maria Kristoffersen. Hun er daglig leder og hovedeier i Egil Kristoffersen & Sønner som eier Nordland Akva.

– Som eiere er det viktig for oss at de ansatte skal føle seg trygge på sine arbeidsplasser – og det var bare å brette opp ermene og gjøre det beste ut av situasjonen slik den ble, sier Kristoffersen til iLaks i dag ti år etter brannen.

Ett år med bygging
Beslutningen om gjenoppbyggingen var tatt og et års arbeid tok til, før det nye anlegget kunne stå ferdig i september 2012.

De hadde forberedt nybygging og i løpet av prosessen ble det bestemt at de skulle etablere resirkulering av vannet. Det ble da relativt to store prosjekt som gikk samtidig, sier daglig leder Per Jørgen Haugan.

Han er overhodet ikke i tvil om at eierne fra Bø i Vesterålen var de aller beste eierne de kunne ha dag.

– Forsikringsoppgjøret var en veldig tung sak. Med andre eiere tror jeg at anlegget hadde blitt lagt ned. Heldigvis valgte eierne og fortsatt satse på virksomheten på Åmøy, noe alle ansatte er glad for i dag.

Vil stå lenge i jobb
I år er daglige lederen 66 år og den offisielle pensjonsalderen nærmer seg. Haugan blir gjerne på jobben i mange år fremover.

– Eller så lenge Eva Maria Kristoffersen vil. Det er jo mange andre oppgaver i et selskap enn som daglig leder, sier Haugan.

Per Jørgen Haugan er fra Stamsund i Lofoten, og har en lang og variert bakgrunn fra havbruksnæringa. Med blandet erfaring har han vært innom ulike deler av verdikjeden.

I Lofoten var han med i både Lofilab og Lofitorsk. På midten av åtti-tallet var han marinbiolog i selskapet Akva Consult på Stord.

Tungtvannsfabrikk ble ødelagt
Det var på ei tid da næringen virkelig begynte å skyte fart var oppgavene mange og spennende. Særlig minnes han årene i Nova Scotia i Canada.

– Der bygde vi et settefiskanlegg i en nedlagt tungtvannsfabrikk. En tungtvannsfabrikk er jo i realiteten et stort vannrensningsanlegg, som vi ødela.

– Vi bruker jo å si at amerikanerne er breiale når de er ute i verden, men vi nordmenn var sannelig ikke mye bedre. Sett i ettertid var det mange feile beslutninger som ble tatt. Kunnskapsnivået var nok den gang altfor lavt, medgir Haugan.

Ved siden av etablering av settefiskanlegget ble det bygd et landbasert anlegg og det ble lagt ut merder i sjøen. Det landbaserte anlegget ble ingen suksess. Noe godt kom ut av oppholdet i Canada. Sønnen som i dag er driftsleder på anlegget, ble født mens han jobbet i landet i 1990.

Brannen ga raskere modernisering
Sett i bakspeilet har brannen ført til raskere igangsetting av en mer moderne produksjon ved anlegget (innføring av RAS), og gitt anlegget muligheter på sikt for god produksjon. Mye takket være den kunnskapen Per Jørgen Haugen har fra tidligere arbeidsforhold, sier Eva Maria Kristoffersen.

Firkløver i smolt
I 2006 kjøpte Per Jørgen Haugan, Ole Sørdahl, Gunnar Danielsen og Inge Kristoffersen anlegget som i dag er Nordland Akva. Settefisk var ingen ny bransje for Haugen. Det samme firkløveret var tidligere medeiere i Sisomar i Sørfold. Et par år senere overtok Egil Kristoffersen & Sønner selskapet fra de tre andre.

Anlegget på Åmøy i Meløy hadde stått tomt en stund etter at det var produsert torskeyngel i anlegget de siste årene. Byggene var satt opp i 1985 og var benyttet til smoltproduksjon fra til torskesatsningen.

For lav tillatelse
– Tillatelsen da vi overtok anlegget i 2006 var på én million smolt. Dette var et for lavt antall smolt til å få en fornuftig økonomi i anlegget.

I dag er produksjonen på i overkant av fem millioner smolt årlig. I snitt ligger størrelsen på rundt 170 gram, men en liten del av produksjonen er på 400 grams smolt.

Med en produksjonstillatelse på 1.500 tonn kan det produsert mer, om anlegget bygges ut.

– Det er sprengt ut arealer og gitt byggetillatelse er for ekstra bygg på tomta, om eierne skulle bestemme seg for økt produksjon i framtida, sier driftsleder Per Egil Haugan til iLaks.

Fokus på kunder og kvalitet
I dag fremstår Nordland Akva som et godt moderne anlegg. De kan produsere smolt opp til 400 gram.

– Det finnes utviklingsmuligheter i forhold til storsmolt med utbygging av større utskipningskar. Størrelsen på ny investering i anlegget avhenger av kundemasse. Vi kan ikke basere oss på å være eneste kunde. Til det har vi for mye smoltkapasitet til egen bruk i dag, sier Kristoffersen.

– Framover blir det avgjørende med fokus på smoltkvalitet inkludert fiskehelse. Vi må sikre en sikring av kundemasse som har samme filosofi rundt sykdom og smoltkvalitet som vi har.

– Som eiere har vi et langsiktig mål om er å utnytte tillatelsen vår med produksjon av seks millioner fisk og fôrmengde på 1.500 tonn, sier Eva Maria Kristoffersen.