Bakgrunnen for arbeidet er situasjonen med utbredt resistens mot legemidler, nye metoder for forebygging av lakseluspåslag og ikke-medikamentelle metoder for behandling av lus, økende velferdsproblemer knyttet til lusebehandling, og det nye systemet for regulering av produksjonskapasiteten.
Systemet for regulering av produksjonen er fastsatt i produksjonsområdeforskriften (forskrift 16. januar 2017 nr. 61 om produksjonsområder for akvakultur av matfisk i sjø av laks, ørret og regnbueørret). Denne legger et betydelig ansvar på oppdretterne for å sikre at lakselus fra deres drift ikke påvirker villfisk negativt. Effekt på villfisk vil avgjøre om produksjonen i et område kan økes, eller om den må fryses eller reduseres.
Mattilsynet har fått klare føringer på at vi også i fremtiden skal ha tett oppfølging av lakselus på lokalitetsnivå.
Mål for en ny lakselusforskrift
En ny lakselusforskrift skal:
- Ivareta hensynet til fiskehelse og fiskevelferd hos oppdrettsfisk. Dette gjelder både på grunn av lus og på grunn av tiltak mot lus.
- Bremse eller snu resistensutviklingen – dersom det er mulig. Dersom det kommer nye legemidler, bør bruken av disse være slik at effekten bevares lengst mulig.
- Gi Mattilsynet egnede tiltak og virkemidler overfor anlegg med for dårlig kontroll med lakselus. Disse anleggene vil kunne påvirke andre anlegg og villfisk negativt. I en sitasjon der hele produksjonsområder vil kunne berøres av lus vil det være svært viktig at Mattilsynet har gode nok virkemidler.
- Sikre god nok kvalitet på lakselusdata. Dette gjelder både for at Mattilsynet skal kunne føre tilsyn, og for at modellene som benyttes for å vurdere effekter av lus i forhold til villfisk får korrekte data som grunnlag.
Rammer for forskriften
Forskriften bør legge til rette for at formålet kan nås på en så effektiv måte som mulig. Forskriften bør ha generelle, målrettede krav og få detaljkrav. Den vil inneholde krav om hva som skal oppnås, men i liten grad hvordan dette skal oppnås. Den bør være teknologinøytral og håndtere endringer i drift og rammebetingelser bedre enn dagens forskrift.
Oppdretternes eget ansvar for å finne de gode løsningene bør tydeliggjøres. Dette forutsetter at oppdretterne har bedre internkontrollsystemer som fungerer etter hensikten.
Aktuelle temaer som vil vurderes er:
- Grenser for lakselus
- Krav til telling og rapportering av lus
- Behov for særlige luseplaner
- Krav om bruk av forebyggende tiltak
- Behov for terapiveileder for forebygging og behandling
- Behov for krav til lukket transport og slakting av fisk med lus
- Behov for særlige tiltak om våren
- Størrelse og bruk av tvangsmulkt ved overskridelser
