Mattilsynet oppretter en bekjempelsessone på ti kilometer etter ILA-utbrudd hos Mowi i Kvænangen. Det kan føre til massepermitteringer hos oppdretteren, og det får kommunens ordfører til å reagere sterkt.
I forrige uke ble det kjent at Mattilsynet ville sette en bekjempelsessone på ti kilometer etter ILA-utbruddet, hvor alle lokaliteter skulle brakklegges. Ved tidligere utbrudd i Kvænangen har denne sonen omfattet anlegg som ligger innen en avstand på fem kilometer av lokaliteten som er rammet.
Mowi mente at en så stor bekjempelsessone ville kunne medføre en permittering av over 40 ansatte, skrev Framtid i Nord, som omtalte saken først.
Til samme avis uttalte avdelingssjef for Mattilsynet avdeling Troms og Svalbard, Torkjell Andersen, følgende:
– For Mattilsynet handler dette om å raskest mulig få bekjempet en sykdom slik at denne ikke sprer seg, noe som kan gi enda større ringvirkninger.
Andersen opplyste samtidig om at Mattilsynet fremover ville gå helt bort fra å ha høringer i forbindelse med opprettelse av bekjempelsessoner.
Fredag i forrige uke fastsatte Mattilsynet en bekjempelsessone på ti kilometer.
Det betyr at nesten hele Jøkelfjorden i Kvænangen kommune bli lagt brakk – noe den kan bli i halvannet år.
Driftsleder i Mowi, John-Willy Kvarsvik, sier til NRK at den direkte konsekvensen av avgjørelsen er at selskapet ikke får satt ut fisken, som de har planlagt å sette ut neste år.
– Den videre konsekvensen er at vi ikke har slaktefisk i årene 2021 og 22. Det gjør at 30 ansatte ved slakteriet ikke har arbeid i 12 til 15 måneder, sier Kvarsvik.
Ordfører i Kvænangen, Eirik Losnegård Mevik (Ap), mener Mattilsynet har reagert for sterkt, til tross for at EFTAs overvåkingsorgan, ESA, tidligere har kritisert norske myndigheter for å reagere for sent når det oppstår smitte av fiskesykdommer.
– Dette kan sette arbeidsplasser i spill. For bedriften handler det om økonomi, trygge arbeidsstokken og beholde kompetansen, sier Mevik til NRK.