Det brukes altfor mye ressurser på små saker som håndteres svært ulikt av Mattilsynets inspektører.
Jeg tillater meg å skrive et åpent brev til Mattilsynets ledelse om hvordan etaten oppleves av en fiskeveterinær på merdkanten.
Tidligere henvendelser direkte til hovedkontoret har enten ikke blitt besvart eller besvart med at Mattilsynet fungerer godt og med tilbakevisning av enhver kritikk.
KPMG kom med sin granskingsrapport av blå og grønn sektor i desember 2019. Rapporten avdekket systematiske svakheter som den påtroppende direktøren lovet å ta tak i umiddelbart.
Dessverre samsvarer rapporten godt med undertegnedes erfaringer i havbruksnæringen. Det brukes altfor mye ressurser på små saker som håndteres svært ulikt av Mattilsynets inspektører. En slik bruk av offentlige ressurser forbedrer hverken fiskevelferden eller fiskehelsen i oppdrettsnæringen.
Ta vare på Mattilsynets inspektører i felt
Jeg møter jevnlig Mattilsynets inspektører i felt. De er hovedsakelig unge mennesker med kort erfaring men med stor interesse for faget sitt. Dessverre opplever vi at de får en dårlig opplæring av sin arbeidsgiver før de sendes ut på kontroller i felt. De store kunnskapshullene er først og fremst knyttet til selve produksjonen. I tillegg er tydeligvis sparekniven satt inn på kursvirksomhet. Ansatte i Mattilsynet ser ikke ut å få samme mulighet for skolering og videreutdanning som en internt ansatt eller ansatte i fiskehelsetjenester. Det resulterer ofte i misforståelser og er sannsynligvis en viktig grunn til at stillingene har en stor gjennomtrekk.
Havbruksnæringen er en svært dynamisk næring og tilsynsmyndighetene kan ha problem å holde seg oppdatert til enhver tid. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet skal være faglige støtteorgan for Mattilsynet i blå sektor. Disse institusjonene har sin spisskompetanse på forskning og diagnostikk, ikke nødvendigvis på praktisk drift. Mattilsynet bør også kunne innhente kompetanse på produksjon utenom disse institusjonene for å skolere sine inspektører.
Uryddige signaler fra Mattilsynets hovedkontor
Inspektørene i felt og fagrådgiverne henviser naturlig nok til hovedkontorets prioriteringer og tolkninger når det oppstår spørsmål. Dessverre opplever vi at hovedkontoret kan uttrykke seg både upresist og skiftende. Dette gjør arbeidsoppgaven til inspektørene i felt ytterligere mer utfordrende.
Til eksempel gikk Mattilsynets direktør for fisk og sjømat ut våren 2019 med melding om at Havbruksnæringen måtte tilpasse sin produksjon til at laks kjente smerte ved termisk behandling over 28°C. Bakgrunnen var foreløpige resultater fra forsøk hos Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet. Forsøket ble først publisert høsten 2019 og er siden kritisert for å være utført både på for liten fisk og over lengre tid enn det som benyttes ved termisk behandling.
I fiskehelserapporten 2018 oppgis det at ikke-medikamentell behandling av lakselus økte kraftig fra 2017 til 2018, og at termisk behandling utgjorde 68 prosent av de ikkemedikamentelle behandlingene i 2018. Dette må ha vært kjent for Mattilsynets hovedkontor våren 2019.
Resultatet av direktørens melding var at urutinerte inspektører i felt ga oss beskjed at det ikke var akseptabelt å behandle lakselus på over 28°C. Vi kunne forvente oss et vedtak om vi skrev det i behandlingsveilederne. Vi vet at dette i praksis betyr at vi ikke vil få effekt av termisk behandling. Mer erfarne inspektører ønsket ikke å foreta seg noe før det kom en skriftlig instruks eller informasjon fra hovedkontoret.
20. august 2019 offentliggjorde Mattilsynet en avklaring om termisk avlusing. De påpeker at det er ulovlig å behandle fisk over 34°C. Metoden bør fases ut i løpet av to år om ikke ny kunnskap kommer til, men en umiddelbar stans av metoden vil ikke gi bedre fiskevelferd. Dette er en forståelig og fornuftig reaksjon, mens både vi og feltinspektørene burde vært skånet for uttalelsene som kom våren 2019.
La ikke juristene utvikle og tolke regelverk alene
Lover og forskrifter er en forutsetning for å regulere samfunnet vårt, men vi må aldri glemme formålet med enhver bestemmelse. Fra merdkanten ser det ut som Mattilsynet de siste årene har latt juristene ta seg av den endelige tolkningen. Det har dessverre resultert i noen rigide løsninger som er problematisk å gjennomføre, og som ikke bedrer hverken fiskevelferd eller fiskehelse.
§20 i Akvakulturdriftsforskriften stiller krav til at metoder, installasjoner og utstyr til fisk skal dokumenteres etter vitenskapelige prinsipper. I første omgang ble dette tolket av jurister som at en vitenskapelig institusjon måtte stå for uttestingen. Svakheten med et slikt system er blant annet at det er tungrodd, forskerne får ikke med seg de kontinuerlige forbedringene som skjer av utstyret, samt at det kan bli et kapasitetsproblem. Saken ble tatt opp på et møte i juni 2015. Mattilsynet var klar på at de ikke ønsket å forsinke utvikling av nytt utstyr. Ved hjelp av folk som kjente faktisk produksjon, ble det aksept for en systematisk dokumentasjon av tredjepart ved introduksjon og endring av utstyr. Formålet er å sikre at utstyret fungerer akseptabelt mhp fiskens helse og velferd.
23. oktober 2018 ble ansvar ved ikke-medikamentell behandling av lakselus diskutert på et dialogmøte i Bergen. Diskusjonen var nyansert og opplysende og Mattilsynets representanter viste forståelse for innspillene fra felt som at det var like mye risiko ved håndtering som selve avlusingen. Likevel var Mattilsynets oppsummering etter å ha konferert med sin jurist, at fiskehelsepersonell har det kliniske ansvaret for hele behandlingen. Juristene er neppe klar over at lining, pumping og flytting av fisk vanligvis utgjør en like stor risiko som selve behandlingen, og at lining, pumping og flytting av fisk utføres under mange andre operasjoner der oppdretter har det fulle ansvar.
Nå kan det bare bli bedre….
Jeg håper Mattilsynets nye leder klarer å strukturere organisasjonen til å bruke de begrensede ressursene på vesentlige problemstillinger framfor detaljer av mindre betydning.
Hovedkontoret må kommunisere velbegrunnet og tydelig for å oppnå en enhetlig praksis.
Det må settes av ressurser til opplæring og kontinuerlig faglig oppdatering av inpektører i felt.
Vi trenger et robust, fokusert og faglig sterkt Mattilsyn i norsk havbruksnæring!
