Tilsynet har gjennomført systemrevisjon hos oppdrettsselskapet. I tillegg til avvikene er det også avdekket to forbedringspunkter.
Det fremgår av revisjonsrapporten at Cermaq har forbedringspunkt knyttet til planer og tiltak for å nå overordnede mål, samt til tilhørende konkrete og evaluerbare delmål.
Videre har Mattilsynet påpekt forbedringsmuligheter knyttet til systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.
Avvikene er relatert til risikovurdering, planer og tiltak, samt avvikshåndtering.
Risikoredusering og lusetiltak
Det første avviket som Mattilsynet avdekket beskriver at Cermaq har mangler knyttet til hvordan planer og tiltak utarbeides for å redusere risikoforholdene.
Mattilsynet mener at det uklart hvordan selskapet prioriterer og iverksetter tiltak for å redusere kartlagte risikoforhold og ivareta god fiskehelse og -velferd. De mener også at det er uklart hvordan tiltak kommuniseres ut, og hvor godt de gjenspeiles i prosedyrer.
Gjentagende hendelser knyttet til fiskehelse og -velferd, som selskapet hadde tilstrekkelig kunnskap til å kunne forebygge, kan tyde på at fiskehelse- og velferdshensyn ikke er gitt nødvendig prioritet, påpekes det.
Mattilsynet har følgende eksempler på observasjoner som underbygger avviket:
- Cermaq hadde et høyt antall luseoverskridelser høsten 2024. En av årsakene skal ha vært forsinket iverksetting av tiltak.
- Oppdrettsselskapet har utvidet sin behandlingskapasitet med én ny brønnbåt, og økt antall luselasere, men har ikke dokumentere hvilke konkrete endringer som er innført for å sikre raskere respons og iverksetting av tiltak.
Synliggjøring av læring
Avvik nummer to var knyttet nettopp mot avvikshåndtering.
“Selskapet kan ikke vise hvordan avvik benyttes systematisk i selskapets forbedringsarbeid, inkludert rotårsaksanalyser og læring på tvers”, grunngir tilsynet.
Som eksempler har Mattilsynet trukket frem følgende forhold:
- Analysene bærer preg av å være beskrivelser av hendelsesforløpet, fremfor en vurdering av årsaksforhold.
- Rotårsak velges blant ulike samlekategorier («Nivå»), som for eksempel «Infeksjonssykdommer/sopp/parasitter» eller «Miljø». Det er uklart hvordan denne inndelingen muliggjør riktig identifisering, aggregering og trendanalyse av de ulike årsakene.
- Cermaq har hatt flere tilnærmet like hendelser i 2024-2025. Det fremkommer ikke hvordan avvikene er blitt systematisk behandlet for kontinuerlig forbedring.
- Generasjonsevalueringer har ikke ført til nødvendige forbedringstiltak for kommende utsett, selv om rotårsak fremstår som identifisert (Ytre Koven G22-G24).
Produksjonsfisk
Bakgrunnen for Mattilsynets systemrevisjoner er at det i fjor døde 57,8 millioner laks i norske oppdrettsanlegg. Av det totale antallet slaktet laks i fjor ble 17,5 prosent nedklassifisert til produksjonsfisk. Dette er en økning på 12,3 prosentpoeng siden målingen startet i 2018. Produksjonsfisk er fisk med sår, misdannelser, grove behandlingsfeil eller indre kvalitetsfeil.
Mattilsynet mener at det er rimelig å anta at fisk som blir klassifisert som produksjonsfisk har hatt dårlig velferd. Behandling og sykdom er to bakenforliggende årsaker til velferdsutfordringer og et høyt antall produksjonsfisk.
Revisjon av oppdrettsselskapene på systemnivå er ett av verktøyene Mattilsynet benytter for å påse at regelverket etterleves i havbruksnæringen. Etter planen skal 12 selskap revideres i løpet i år.

Cermaqs kommunikasjonssjef Astrid Vik Aam sier dette om revisjonen:
– Mattilsynets systemrevisjon var nyttig og konstruktiv, og er et godt verktøy inn i vårt videre forbedringsarbeid med styringssystem og internkontroll. Vi fikk mange gode spørsmål og innspill som vi tar til etterretning. Vi har notert oss konkrete momenter vi skal løfte oss ytterligere på og jobbe systematisk videre med. Fiskehelse og fiskevelferd er står alltid sentralt i våre beslutninger, og revisjoner er en god måte å få verifisert hva vi allerede gjør bra, og hvilke områder vi kan bli bedre på. Det er viktig både for fisken, for oss og for kundene våre.