Måsøval om avgiftsfinten: Tviler på effekt – frykter mer byråkrati

De forventer at helheten Havbruksmeldingen vurderes før enkelttiltak vedtas.

Selv om det ikke var de store nyhetene rundt havbruk i statsbudsjettet, som ble lagt frem 15. oktober, har de få som er kommet skapt engasjement. En av dem er forslaget om avgift på tapt fisk.

Mange oppdrettere stiller seg undrende til Regjeringens forslag. Måsøval er ikke noe unntak. Det bekrefter leder for kommunikasjon og samfunnskontakt Gunnel Fottland.

– Det er stor usikkerhet rundt om og hvordan en slik avgift skal utformes, og hvilken effekt den faktisk vil ha, sier hun til iLaks.

Helhet først
Fottland etterfølger Berit Flåmo i avdelingen for kommunikasjon og samfunnskontakt hos Måsøval. Hun påpeker at Måsøvals produksjon skjer på biologiens premisser, og at redusert dødelighet er fra før av en viktig og ønsket effekt av god fiskevelferd.

– Selv om vi er enige i formålet, har vi liten tro på at en ny avgift vil bidra med noe mer enn å komplisere et allerede omfattende og byråkratisk regelverk, sier Fottland.

Hun mener at Regjeringen må gå i tettere dialog med næringen for å sikre kunnskapsbaserte og realistiske tiltak som styrker både fiskevelferd og verdiskaping.

– Vi forventer også at helheten i Havbruksmeldingen vurderes før enkelttiltak vedtas. Det må være sammenheng mellom mål, virkemidler og effekt, understreker hun.

Trenger forutsigbare rammevilkår
Ifølge samfunnskontakten følger Måsøval arbeidet med Havbruksmeldingen tett. De er naturlig nok veldig opptatt av utviklingen av fremtidig reguleringer i næringen.

– Som en mellomstor aktør er vi avhengige av forutsigbare rammevilkår for å kunne fortsette å levere et sunt, trygt og bærekraftig produkt fra Norge til resten av verden, og samtidig sikre viktige arbeidsplasser langs hele kysten, slår Gunnel Fottland fast.

Les også: Vestlandsoppdrettere om tapsavgift: – Vi er generelt imot nye avgifter, det er politisk latskap