Ekstreme forhold på sjøen kan gi sjøfolk alvorlige senskader som traumer, panikkanfall og søvnløshet. Maritim psykolog Thomas Bickhardt mener Stad skipstunnel kan gi staten en unik mulighet til å beskytte dem mot skjulte arbeidsskader.
Bickhardt er leder for Instituttet for behandling av sjøsyke i Hamburg og har behandlet sjøfolk i mange år. Han mener staten har et ansvar for å beskytte sjøfolk mot de ekstreme belastningene ved Stadhavet.
– En av hovedutfordringene er at sjøfolk veldig sjelden snakker om psykologisk helse. Jeg har jobbet mye som maritim psykolog og har behandlet mange som er traumatiserte etter nesten-ulykker og lignende. Det kan også kun være snakk om opplevelser med svært dårlig vær, uten at det faktisk har skjedd en ulykke, sier Bickhardt til iLaks.
Han peker på senskader og psykiske lidelser som ofte blir oversett i debatten om sikkerhet til sjøs.
– Det autonome nervesystemet lever sitt eget liv, og mye av det er ubevisst. Å være i ti meters bølger gjør noe med kroppen. Det handler ikke om hvor «tøff» man er, eller om man er en «sterk kar» eller ikke. Nervesystemet reagerer på slike hendelser, og det kan lagres i kroppen.
Bickhardt løftet først problemstillingen i et leserinnlegg i Aftenposten, der han beskrev Stadhavet som det farligste havstykket langs norskekysten.
Passering av Stad sett fra broen til brønnbåten “RO Fjord”. Foto: Privat– Kan gi posttraumatisk belastningslidelse
Bickhardt forteller at han tidligere har blitt kalt inn etter alvorlige hendelser til sjøs, for å behandle personer som var om bord.
Ett eksempel er da hurtigruteskipet «Maud» i 2023 ble truffet av en såkalt «freakwave» som slo inn i brua og utløste en total blackout – ikke bare motorkraft, men også navigasjon, kommunikasjon og styring forsvant. Skipet befant seg da i seks til ni meters sjø i Nordsjøen.
– Da var det faktisk veldig mange om bord som var traumatiserte i etterkant. Noen trengte bare noen å snakke med, mens andre hadde behov for behandling etterpå.
Han beskriver hvordan slike hendelser kan gi betydelige senskader og ettervirkninger.
– Slike hendelser kan gi klassisk posttraumatisk belastningslidelse. Det kan føre til for eksempel dårlig søvn, raserianfall, eller panikkanfall som man ikke helt vet hvor kommer fra. Det trenger ikke å være dårlig sjø som utløser slike følelser igjen, det kan også være helt andre ting. Det er faktisk ikke så ulikt visse typer traumer man ser i militærveteraner, sier Bickhardt.
Les også: Ønsker skipstunnel: – Man har en konstant frykt for at noe skal skje når man passerer Stad
– Ekstremt grovt
Bickhardt er selv utdannet sjømann og har jobbet over 25 år som fyrvokter på Kråkenes fyr. Han har dermed mange ganger sett Stadhavet på sitt mest brutale.
– Stad er veldig spesielt og været kan være ekstremt grovt. Man har raskt endrende bølgeforhold, vind som ikke sjelden når orkanstyrke og tilbakeslag fra bølgene som treffer den bratte kysten. Man kan også få såkalte «pyramidebølger», som kan være veldig farlige. Kystverket har en egen varslingstjeneste for nettopp slike bølger, sier han.
Han peker på at det finnes mange havstykker man ikke kan gjøre noe med – men Stad er annerledes.
– Det er mange havstykker man ikke kan gjøre noe med, men det kan vi med Stad, et av de verste havstykkene vi har. Mange nevner Hustadvika i debatten, der forholdene også kan være svært ille, men det er ikke det samme. Værforholdene ved Stad er helt unike, sier Bickhardt.
Bildet er tatt av Bickhardt selv og viser en såkalt pyramidebølge som treffer er skip ved Stad. Foto: Thomas Bickhardt/ Bickfoto– Staten har et ansvar for sikkerheten
For psykologen handler dette om at staten må sikre sjøfolk mot de ekstreme forholdene ved Stad.
– Staten pålegger deg å bruke redningsvest for din egen sikkerhet, og straffer deg hvis du ikke gjør det. Her kan staten selv sikre sjøfolk, men vil ikke gjøre det. Jeg synes at det er grovt å sette penger opp mot sikkerhet.
Debatten om Stad burde ikke bare handle om akutte ulykker og tap av liv, men om de mer skjulte konsekvensene, mener Bickhardt.
– Det er svært sjeldent at liv går tapt som følge av forholdene ved Stad, men det er ikke det det handler om. Fokuset burde være på traumatiseringen og senskadene det kan påføre sjøfolkene. Det handler om helsen deres og arbeidssikkerheten. Der har staten et ansvar, avslutter han.
I en tidligere artikkel fortalte skipper Glenn Lande på Rosteins brønnbåt «Ro Fjord» om de daglige utfordringene ved å krysse Stadhavet. Han beskrev en konstant frykt for blackout eller tap av navigasjonsevne, og hvordan mannskapet blir urolige under værharde passeringer.
