Havbruk er en industri av økende betydning ved kystsamfunnene nord og vest i Skottland fordi den bidrar til å opprettholde økonomisk vekst. Med et slaktevolum på 173.000 tonn i 2015, har oppdrett av skotsk laks har aldri vært høyere.
Likevel produserer Skottland bare en brøkdel av Norge, og er derfor kjent som en nisjeleverandør. I følge Steve Bracken, Business Support Manager i Marine Harvest Scotland, er grunnen til dette lengden på landets kystlinje. Marine Harvest vil likevel etablere flere lokaliteter for øke produksjonen av laks.
– Vi ønsker å produsere mer, men trenger å flytte ut til mer eksponerte steder for å oppnå målet. Vi har i dag utsatt steder på øyene i Barra, Muck og Colonsay som er plassert på de indre og ytre Hebridene. Vi ønsker å etablere flere klekkerier og oppdrettsanlegg i disse områdene, sier Bracken til iLaks.
Bærekraftig fremtid
I 2001 krevde World Wide Fund for Nature (WWF) en midlertidig stans i Skottlands oppdrettsnæring. Begrunnelsen var oppdrettsanleggenes forurensning. I dag jobber havbruksnæringen med å oppnå sine bærekraftige vekstmål. Med støtte av regjeringen er målet, innen 2020, å øke produksjonen av bærekraftige, marine fiskearter med 210.000 tonn.
Kjell Inge Reitan, professor i akvakulturøkologi ved NTNU i Trondheim mener at miljøet ikke trenger å tape i utbyggelsen av oppdrettsnæringen.
– Vi vil i fremtiden få større oppdrettsenheter med større fiskebiomasse, og utslippene fra hver oppdrettslokalitet kan øke. Men i utgangspunktet er økosystemet i stand til å omsette stoffene fordi de er naturlige. Det jobbes også med å finne alternative driftsformer for å kunne etablere produksjon som tar opp næringssalter og partikler fra vanner, og dermed renser vannet, sier Reitan.
Reitan legger til at utbyggelsen av anlegg ikke gir en primær klimaeffekt, men understreker miljøproblemene lakselus, rømning av laks og import av fôr medfører.
Transport
– I dag er fokuset i stor grad på lakselus og rømt laks. Forvaltningen har satt en grense på en halv voksen hunnlus per fisk. Over det må det gjøres tiltak. Det har ført til at næringen teller febrilsk, og det har blitt brukt medikamenter som igjen har ført til resistens, sier Reitan før han fortsetter: – Når det er sagt så er det også en utfordring at vi i dag henter fôr fra andre deler av jorden for å fôre fisken. Hvis du øker produksjonen så må du nødvendigvis transportere mer, men vi forsker jo på å etablere en regional, bærekraftig fôrproduksjon, konkluderer Reitan.
Bracken mener miljø er en viktig del av produksjonen for Marine Harvest. Derfor jobber næringen med å redusere rømming, bedre fôrkontroll og videreutvikling av fiskevelferd og dyrehold. I tillegg beveger Marine Harvest seg bort fra medikamentbruk.
– Som vår konsernsjef Alf-Helge Aarskog nylig uttalte: Vårt mål er å lage sunn og smakfull mat på en bærekraftig og kostnadseffektiv måte. Det er avgjørende både for oss og for kundene våre at produksjonen av sjømat å ikke påføre naturen unødvendige skader, avslutter Bracken.
