Marine Harvest i 200 kroner: Ingen utsikter til at markedet bygges ihjel

Kommentarer
3258

Laksegiganten har nådd en ny milepæl.

Det var under Sjømatdagene på Hell. En vinterdag i 2015. Jeg hadde gleden av å spise middag med Kolbjørn Giskeødegård og Marius Gard. Vi hadde alle fartstid som aksjeanalytikere, og samtalen penset fort inn på prisingen av lakseaksjene.

– En hver idiot kan jo se at Marine Harvest skal i 200 kroner, sa jeg kjekt. – Hvorfor settes ikke kursmålene der?

Marine Harvests aksjekurs vaket rundt hundrelappen. Det var et godt stykke opp.

Men mitt resonnement var som følger: Det er tilbudet, ikke etterspørselen, som historisk sett har ødelagt for lakseinvestorene. Denne gangen var det absolutt ingenting som kunne tyde på at markedet kunne bygges ihjel. Boom and bust, som en så i perioden 1990-2012, var langt unna. Muligheten til å se mange år frem i tid har ikke vært hverdagskost i denne bransjen. Men med godt synlige biologiske og politiske flaskehalser i samtlige produksjonsregioner, var en nå i en historisk posisjon.

Tilbudsveksten for laks ville bli lav – lenge.

Kommentar: Aslak Berge

Emerging markets
Etterspørselsveksten, ikke minst drevet av sushibølgen og raskt økende kjøpekraft og proteinbehov i emerging markets, har lenge vært bunnsolid. Laksenæringens evne til å kunne tilby ferske fiskeprodukter, for alle praktiske formål av ubegrenset volum, av riktig kvalitet 365 dager i året i fem verdensdeler, ja, det er et seriøst konkurransefortrinn. I fiskedisken finnes ikke dets like.

Prisingen av aksjene speilet ikke disse mulighetene. Rundt ti-gangen på årets inntjening er greit for et syklisk selskap, men slett ikke for et selskap som opplever en etterspørselsvekst på 7-8 prosent årlig og pøser ut cash-utbytter.

– Meglerhusene har lite igjen for å sette høye kursmål, svarte Gard. Han mente det sikreste var å sette kursmål 10-25 prosent over siste omsatte kurs. Det ga et klart råd til kundene, samtidig som en som analytiker hadde fleksibilitet til å snu seg rundt dersom noe uforutsett skulle oppstå i markedet.

Kolbjørn Giskeødegård sa ikke så mye. Dagen etter ble det kjent at han hadde nedgradert samtlige lakseaksjer.

Tjener på omsetning
I min tid som analytiker var jeg tilhenger av å si ting tydelig – enten aksjene skulle opp eller ned. Tydelige meninger opplevde jeg også at investorene likte – selv om de ikke alltid var enige med mitt syn.

Samtidig er det jo slik at meglerhusene ikke tjener penger på å få rett. De tjener penger på å omsette aksjer. De skummer kurtasje fra hvert kjøp og salg. For dem er det atskillig bedre butikk å stadig snu i sine råd, gå fra kjøp til salg og komme med hyppige endringer i kursmål, enn å ta posisjoner med langsiktige calls.

Onsdag morgen passerte Marine Harvests aksjekurs 200 kroner.

Kilde: Infront

Forklaringen på kursoppgangen er historisk høye laksepriser, som følge av vedvarende lav tilbudsvekst parret med en sterk etterspørselside.

Inntjeningen er eventyrlig.

Ikke endret
Den underliggende industridynamikken har ikke endret seg veldig mye på disse årene.

Det er fortsatt ikke utsikter til massiv oppbygging av tilbudssiden. Alle de toneangivende lakseproduserende land har utfordringer med å øke produksjonen sin betydelig i årene som kommer. Nye landbaserte anlegg kommer til, men fortsatt vil disse ikke øke produksjonen mer enn hva den årlige etterspørselsveksten normalt enkelt makter å sluke unna.

Og, ikke minst, det er stadig flere kjøpere som vil ha laks. De lar seg ikke skremme av et høyere prisleie enn før.

Det er i det hele tatt vanskelig å bli pessimist, når en ser på de mulighetene som ligger i oppdrett av laks i årene som kommer.