Takker nå av og blir pensjonist.
Etter et helt yrkesliv som marinbiolog trer hun inn i pensjonistenes rekker. Anne Grete Nordalen (66), har sine siste arbeidsdager som miljø- og myndighetskoordinator hos Midt-Norsk Havbruk.
iLaks treffer en dame som fortsatt er brennende engasjert i det som skjer i havet, på bunnen, og med laksens velferd og helse. Erfaring har hun mer enn nok av, fra begge sider av bordet i havbruksnæringa. Etter 13 år i MNH, går 66-åringen nå av med pensjon.
Hytte, hus og hage blir det dermed mer tid til for Anne Grete Nordalen. Hytta ligger ikke langt fra svenskegrensa i Lierne i Trøndelag. Her er det ikke mye kyst og sjø. Men det er mange vann, og et stort et, Sandsjøen, like ved, slik at marinbiologen fortsatt bli nær det våte element. Mer tid til Fiskeridirektoratet kan en vel også si, siden hennes mann jobber der.
Kjenner de fleste irrganger
Nordalen startet i næringa allerede i 1985. Da i Abelvær, som driftsleder på Salmo sitt anlegg i to år, og startet opp deretter kveiteyngelanlegget på Reipholmen, den gang Vikna Havbruk. Der var hun i ti år, før turen gikk til Fiskeridirektoratet. Nordalen har hatt sine viktige runder med erfaring både i Fiskeridirektoratet, og deretter overgang til Mattilsynet, før hun endte opp hos Midt-Norsk Havbruk.
Nå er det like før Anne Grete Nordland kan vinke farvel til faste arbeidsdager hos Midt-Norsk Havbruk.Med sine mange år i fiskens og biologiens tjeneste kjenner hun alle irrganger i regelverk og byråkrati. Som tidligere ansvarlig for internkontrollen hos Midt-Norsk Havbruk, har hun gjort seg sine tanker, om avstanden mellom byråkratiske regler, og den reelle livet til fisken i sjøen.
– Det er ikke til å legge skjul på at det ikke er helt samsvar mellom det departement og politikere vil med en vekst, og ulike myndigheters regler og forskrifter i dag. Det er veldig vanskelig å vokse i forhold til antall lokaliteter, eller økt biomasse på eksisterende, sier hun noe oppgitt.
Puslespill
– Vi har forskjellige typer lokaliteter. De inne i fjorder, som er kjempefine for å sette ut fisk og drive frem til en viss størrelse, for deretter flytte den til mer eksponerte lokaliteter. Eventuelt kan vi la den stå der, men da kan du ikke sette ut så mye smolt. Det er et puslespill. For å flytte fisk trengs det lokaliteter i forskjellige soner, sier Nordalen.
– De eksponerte lokalitetene kan ha en super produksjon, og være kjempebra miljømessig. Kamerakontroll fra land sørger for at vi har oversikt over det som skjer både over og under vann. Fisken trives og har det bra, men været gjør at det er dager vi ikke kan komme ut på lokaliteten om vinteren, blant annet for å fjerne dødfisk, sier hun.
– Jeg har vanskelig for helt å akseptere at det å ikke få tatt ut dødfisk, enten det er én eller tre dager, skal hindre en utvidelse på en lokalitet. Miljømessig og fiskevelferdsmessig er den svært bra, men det betyr ikke noe dersom forrige generasjon hadde overskridelse av lusegrensa, sier Nordalen.
Lokaliteten Kvingra er den mest værutsatte lokaliteten i selskapet, forteller Nordalen. (Foto: MNH)For rigid
Midt-Norsk Havbruk hadde 0,03 prosent overskridelser i 2020 på alle innrapportere uker på alle lokaliteter for lusetall.
– Jeg syns det er mer enn tilfredsstillende drift. Vi er godt rustet for å avluse med Hydrolicer, Optilicer og annet og driver et utstrakt forebyggende arbeid, og i år har vi ingen, sier Nordalen.
– MNH har hatt nesten 70 prosent økning av tillatt MTB i selskapet, med auksjoner og utviklingstillatelser. Mens lokalitets-MTB kun har fått øke med knapt seks prosent. Vi har søkt utvidet MTB både på nye lokaliteter, eller biomasse på eksisterende. Da kommer eventuelt lusegrense eller fjerning av dødfisk daglig, inn som et hinder, forklarer Nordalen.
– Det blir feil å gi tillatelse til å kjøpe mer biomasse eller gi utviklingstillatelser uten at vi har mulighet til å utvide lokalitetsbiomassen. Fisken blir da nødvendigvis stående tettere på få lokaliteter, som igjen gir mulighet for økt smittepress. Det er for rigid i forhold til hva som er mest vesentlig i denne sammenhengen, som miljø og fiskevelverd, sier Anne Grete Nordalen.
Mattilsynet i Trøndelag tillater ikke mer enn to overskridelser for en generasjon, uansett hvor liten overskridelsen er, før søknader avslås.
– Avvik som blir dokumentert lukket i henhold til internkontrollen, er ikke akseptable i søknadssammenheng for Mattilsynet. Dette synes å ikke være snakk om fiskevelferd, men regler som skal overholdes, sier Nordalen.
Anne Grete Nordland (66) skulle gjerne vært med videre for å se utviklinga i næringa. (Foto: Steve Hernes)– Hadde jeg bare vært yngre.
– Midt-Norsk Havbruk har vært en god arbeidsplass. Jeg har hatt fått stor frihet på feltet jeg har jobbet med. I det hele en super arbeidsplass der jeg har fått brukt min bakgrunn, sier Nordalen.
Nordalen går over i pensjonistenes rekker ei tid der det planlegges for en mangedobling av verdiskapningen i oppdrett.
– Jeg er veldig spent på landbasert, kontra sjø. Så jeg kunne godt tenkt meg og blitt med på denne reisen videre, hadde jeg nå bare vært yngre, sier Anne Grete Nordalen.
