Marginpress for lusejegerne: Slik gjorde servicerederiene det ifjor

Lønnsomheten i servicebåtnæringen faller. Samtidig bestilles og leveres et stort antall nye, store fartøy.

I årene 2022–2023 er levert 18 nye store servicebåter. Ytterligere syv store servicebåter er i bestilling for levering i 2024–2025. Til sammen blir tilveksten av store servicefartøy til de fem største rederiene minst 25 nye båter over denne fire-års perioden. Flere store fartøy kan være på tegnebrettet. Et stort servicefartøy er et fartøy over 15 meters lengde.

Bygger rederiene opp en overkapasitet eller er oppdragsmengden stor nok til å ta unna kapasitetsøkningen? Vi skal finne gode svar på denne strategiutfordringene.

I Rambøll Norge har vi analysert servicebåtnæringen til havbruk de siste ti årene, og vi har derfor gode data over mange år som grunnlag for våre analyser.

Servicebåtnæringen har hatt en eventyrlig vekst fra nesten ingen aktivitet for ti år siden til samlet omsetning på 3.383 millioner kroner i 2022. Næringen har hatt en årlig vekst i driftsinntektene på mer enn ti prosent. Inntjeningen har vært god frem til nå, men i 2022 sviktet lønnsomheten.

Vi følger 50 rederi med til sammen 300 fartøy i servicebåtnæringen. Syv rederier har driftsinntekter over 100 millioner kroner. 16 mellomstore rederi har driftsinntekter fra 30 til 100 millioner kroner. I gruppen små rederi har vi 26 rederi med under 30 millioner kroner i driftsinntekter.

Servicebåtnæringen domineres av de syv største rederiene, Frøy Akvaservice, Abyss Group, FSV Group, AQS, Samba Marin, Trollvika Drift og Finnsnes Dykk og Anleggsservice. Samlet omsetter de syv største rederiene for 2.169 millioner kroner, og står for to tredeler av driftsinntektene i servicebåtnæringen. De store rederiene vokser raskest og har best lønnsomhet:

De syv store rederiene har samlet driftsinntekter på 2.169 millioner kroner, en økning på 14,5 prosent fra 2021. EBITDA, rederiets resultat før avskrivninger, renter, låneavdrag og skatt, var 546 millioner kroner, en nedgang på fire millioner kroner fra 2021. Samlet for alle rederiene gikk EBITDA ned 239 millioner kroner, ned hele 22,9 prosent til 805 millioner kroner. Det er store individuelle forskjeller. Enkelte rederi har gjort det svært godt mens andre taper penger. I gruppen med gode resultater er Samba Marin, Trollvika Drift og FSV Group.

I gruppen med svakere resultater blant de store rederiene, kommer Abyss Group og Finnsnes Dykk og Anleggsservice. Abyss er en fusjon av 4 rederi og rederiet dekker nå store deler av norskekysten fra Agder til Helgeland. Resultatene fra 2022 viser at fusjonen har gitt rederiet andre utfordringer enn å tilby fullservice langs hele norskekysten.

De 16 mellomstore rederiene hadde samlede driftsinntekter på 766 millioner kroner i 2022. Økningen var 77 millioner kroner, 11,1 prosent, fra året før. EBITDA gikk ned 25 millioner kroner, 13,4 prosent.

Gruppen av små rederier kom dårligst ut i 2022. Samlet har disse 26 rederiene knapt omsetningsøkning, 15 millioner kroner. EBITDA stupte, nedgang på 34 millioner kroner, 25,9 prosent.

Segment i servicebåtnæringen
Vi deler servicebåtnæringen inn i tre segmenter:

• Kraftkarer, rederi som driver store fartøy, fartøy over 15 meter og som har slepetillatelse.
• Avluserne, rederi som driver avlusingsfartøy.
• Service-segmentet er resten av rederiene og som driver lokalitetsservice, lokalitetsbåter, dykk, ROV og annen bistand på merdkantet.

Syv rederi inngår i Kraftkar-segmentet, 15 i avluser-segmentet og 27 i service-segmentet.

Grafen nedenfor viser utviklingen i driftsinntekter og i EBITDA-margin i de tre segmentene i perioden 2018-2022. Service- og kraftkar-segmentene viser god vekst, mens avluser-segmentet har stagnert.

• I 2022 økte driftsinntektene i service-segmentet med 239 millioner kroner, med 15 prosent, til 1.827 millioner kroner. EBITDA margin gikk ned fra 23 prosent til 22 prosent, en minimal nedgang.
• I kraftkar-segmentet økte driftsinntektene med 227 millioner kroner, med 31 prosent, til 951 millioner kroner. EBITDA-margin gikk ned fra 32 prosent til 30 prosent.
• I avluser-segmentet gikk driftsinntektene ned 31 millioner kroner til 489 millioner kroner, ned seks prosent fra 2021. EBITDA-margin stupte fra 36 prosent til 25 prosent. Avluser-segmentet har en alvorlig svikt i inntjeningen.

Vi må understreke at det er store forskjeller mellom de enkelte rederiene i alle segmenter. Noe rederi gjør det også godt og leverer gode resultat i avluser segmentet.

Svikt i avluser-segmentet
Det er flere årsaker til svikten i avluser-segmentet. Avluser-segmentet hadde en kraftig vekst fra 2015 og frem til 2021. Fra 2018 til 2021 nesten doblet driftsinntektene fra 288 millioner kroner til 521 millioner kroner. I 2022 falt driftsinntektene tilbake til 489 millioner kroner. Analysen viser at i avluser-segmentet har både pris og volum gått ned. Det har vært overetablering i segmentet. Nå skrumper også markedet inn, og lønnsomheten er kraftig redusert.

En rekke eldre fartøy er blitt ombygget for avlusing. Eldre fartøy har andre bemanningskrav enn nye fartøy. Eldre fartøy med diesel fremdriftsmaskineri har større driftskostnader enn nye «state of the art» servicefartøy. Nå taper aktører i avluser-segmentet konkurransen mot avlusing i nye brønnbåter. Avluser-segmentet er etter vår vurdering overmodent for restrukturering.

Kraftkar- og service-segmentene
Felles for kraftkar- og service-segmentene er at begge markedene er i vekst. Oppdragsmengde er god, og rederiene har opprettholdt sine marginer. Utfordringene i kraftkar- og service-segmentene er kostnadsvekst og nedsatt effektivitet i driften. En viktig indikator på effektivitet er inntekter per lønnskrone, altså hvor mye rederiet oppnår i driftsinntekter per krone i lønnskostnad. Flertallet av rederiene vi har analysert, har fallende inntekter per lønnskrone. Rederiene har en utfordring som går ut på å tilpasse bemanningen til operasjoner og å ta kontroll over landligge.

Så tilbake til spørsmålet: Bygger rederiene opp til overkapasitet i kraftkar-segmentet?

Et nytt, moderne servicefartøy har hybrid fremdriftsmaskineri der en stor batteripakke kombineres med ny dieselteknologi. Ny grønn teknologi gir bærekrafts fordeler og samtidig kostnadsreduksjon.

Vår vurdering er at markedet kan ta unna veksten i antall nye store fartøy forutsatt at det samtidig skjer en utskifting av eldre fartøy. Utskifting av eldre fartøy med nye, kan være et viktige grønt tiltak for å ta kontroll over kostnadsveksten, men det må skje samtidig med andre effektivitetstiltak.