Maratonmannen Chramer

Arbeidsoppgavene til Christian Chramer inkluderer ting som å vinne verden for norsk sjømat, samt å gi råd til det norske forsvaret om den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen. Det fikser han så lenge han får den daglige løpeturen sin.

Til tross for at Christian Chramer startet dagen i New York og landet i Tromsø for kun noen timer siden ser han uforskammet opplagt ut. 49-åringen som 1. oktober tok over jobben som sjef for Norges sjømatråd forklarer at jetlag er noe han rett og slett har bestemt seg for å ikke ha. Det handler bare om riktig mental innstilling, og for å opprettholde denne innstillingen er det enkelte ting som må være på plass. En av dem er joggesko.

– Jeg pakker alltid joggesko, uansett hvor jeg skal. En time jogging hver dag er det som skal til for å holde systemet i gang.

Det virker ikke som om Chramers tette tilknytning til joggeskoene springer ut fra en følelse av plikt eller dårlig samvittighet eller noe slikt. Nei, når Chramer snakker om løping smiler han, det gjør han forsåvidt veldig ofte, men kanskje særlig når han snakker om løping.

– Jeg hadde en nydelig joggetur i New York. Jeg bodde nær Brooklyn og sprang over Brooklyn Bridge. Det var fantastisk.

Rask mann
Fra kontoret har Chramer utsikt til en annen vakker bro. Den går over Tromsøysundet og over til Tromsdalen, hvor han er vokst opp. Chramer har løpt over den også, som for eksempel under fjelløpet Tromsø Skyrace, hvor han løp mellomdistansen, som går fra sentrum opp til Tromsdalstinden og tilbake igjen.

– Er det lov å spørre hva den beste tiden din er?

– Det er lov, men jeg husker det faktisk ikke. Jeg løper ikke for å konkurrere, men for min egen del.

Neinei, løpetider var jo uansett ikke det vi egentlig skulle snakke om, men samtidig er det litt utilfredsstillende å ikke få noe slags mål på hvor rask Chramer egentlig er. Måling av resultater er jo noe en leder må ha grep på.

– Jeg kan gi deg beste tiden min på maraton, den sjekket jeg opp for ikke så lenge siden, så den husker jeg.

Det viser seg å være all mulig grunn for Chramer å huske den tiden. 3 timer og 19 minutter er hvor mye Chramer bruker på å løpe 42.195 kilometer.

Rådgir om sikkerhetssituasjonen
Når vi har fått det ute av verden kan vi gå i gang med hva Chramer egentlig holdt på med i New York. Ikke overraskende besøkte han Norges sjømatråds utsending i USA, men det var ikke derfor han var der i utgangspunktet. Når Chramer det siste året har drevet utstrakt reisevirksomhet har det ikke hatt noe med norsk sjømat å gjøre, men derimot det norske forsvaret.

–  Jeg sitter i den såkalte Forsvarskommisjonen. Det er en kommisjon som er oppnevnt av Regjeringen og som har som oppgave å komme med råd om hvordan Forsvaret bør innrettes de neste 20 årene.

Kommisjonen har arbeidet siden januar i år og skal levere innstillingen sin i mai neste år.

– Denne kommisjonen ble jo opprettet like før Russland gikk til krig mot Ukraina, så den ble ikke opprettet som en reksjon på krigen direkte, men Russland hadde jo allerede annektert Krim, så den økte trusselen fra Russland var like fullt en viktig årsak til at kommisjonen ble opprettet.

Bakgrunn fra Forsvaret og NHO
Kommisjonen Chramer sitter i er den fjerde forsvarskommisjonen Norge har hatt siden andre verdenskrig, og den skal arbeide fram til mai i 2023. Fram til da skal Chramer kombinere arbeidet i kommisjonen med jobben som nyansatt direktør i Sjømatrådet.

– Det blir litt dobbelt opp i starten, men jeg hadde begynt i kommisjonen da jeg var i min forrige jobb i NHO og må fullføre det.

Det er nettopp stillingen Chramer hadde i NHO som er årsaken til at Chramer ble utpekt til  medlem av Forsvarskommisjonen. I NHO var Chramer blant annet kommunikasjonsdirektør.

– Det skulle være en representant fra både LO og NHO, og i tillegg har jeg jo lang erfaring fra Forsvaret.

Trivelig hierarki
Det er fra Forsvaret Chramer har lederutdanningen sin. Der var han i 13 år fra han var vernepliktig og fikk erfaring fra befalsskole, krigsskole, tjeneste på grensen til Russland og i Afghanistan.

– Forsvaret gir en god lederutdanning og jeg fikk erfaring fra mange ulike roller og situasjoner. Jeg er glad i å jobbe med folk og skape noe sammen med andre.

– Det høres jo trivelig ut, men er det ikke sånn at militær lederstil først og fremst kjennetegnes ved å være rigid og hierarkisk?

– Forsvaret er hierarkisk i struktur, men det gir også en trygghet om at når ting spisser seg til, så vet man hvem som har ansvaret for å ta beslutninger. Derfor virrer man ikke rundt når det gjelder å få ting gjort. Samtidig lærer man på Krigsskolen at det ikke nytter å lede med veldig klare instruksjoner i alle situasjoner. Det er prosesser og samarbeid som gir oss framskritt, samtidig som det er et tydelig lederskap.

Kommer hjem igjen
Når Chramer nå har startet som direktør i Sjømatrådet kom han på en måte hjem igjen, i og med at han jobbet her som kommunikasjonsdirektør fra 2007 og senere som utsending til Singapore. Der hadde Chramer ansvaret for å styrke markedet for norsk laks i flere asiatiske land med tildels ganske ulike markeder for laks og sjømat.

– I Singapore var det allerede et ganske etablert marked for laks, så der handlet det om å styrke posisjonen, mens det i land som i Vietnam handlet om å introdusere laks og skape et marked.

Selv om oppdraget til sjømatrådet er det samme nå som da Chramer jobbet her sist, har det skjedd en vesentlig utvikling i arbeidsmetodene.

– Det er blitt mer fokus på digital markedsføring og analyse. Nå er datamengden mye større, så mulighetene for innsikt har også økt.

Grunnrenten bekymrer internasjonale markeder
I den første måneden Chramer har vært direktør i Sjømatrådet har regjeringens nye forslag til grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen vært det store temaet. Riktignok er ikke grunnrenten egentlig et tema for Sjømatrådet, i og med at det er offentlig eid og ikke har som mandat å påvirke rammevilkårene for næringen, men det påvirker uansett fokuset i næringen de har som oppgave å betjene.

– Grunnrenteforslaget gjør det jo synlig hvor viktig verdiskapningen fra laks er i Norge, men vi ser også hvor viktig den er for de som skal kjøpe laksen ute i markedene. Vi merker en viss uro i markedene for hvorvidt forslaget til grunnrenteskatt vil påvirke priser framover.

Trengte årene fra 2016
Chramer var også en het kandidat forrige gang det skulle ansettes ny direktør i Sjømatrådet tilbake i 2016, da det ble offentlig spekulert om han ville tiltre.

– Hva har endret seg fra 2016 til i dag?

– Den gangen hadde jeg nettopp begynt i ny jobb i NHO og følte at jeg ville fortsette med det en periode. Jeg følte jeg trengte mer erfaring før jeg kunne ta på meg direktørjobben her, så da søkte jeg ikke. Nå føler jeg imidlertid at jeg har fått utviklet kompetansen og lederskapet, så nå er jeg klar. Den første og viktigste jobben nå er å re-etablere kontakten med sjømatnæringen her hjemme og sikre at samarbeid mellom Sjømatrådet og -næringen er så godt som mulig.