Mannskapet på «Volt Harvest II» er klar for nye bløggeoppdrag i sør etter en rundtur i nord

Første tur for styrmannen.

Mannskapet på åtte mønstret på «Volt Harvest II» en sjelden solrik dag i Nordland. Her fikk de sin første tur til et anlegg sør for Bodø. Der ble det hentet 45.000 laks på rundt fire kilo, som raskt ble bløgget og fraktet videre til lakseslakteriet i Vesterålen. En tur som tok i overkant av 12 timer.

Lossinga i Vesterålen ble unnagjort på to dager. Den første dagen ble det losset 30.000 fisk, mens resterende ble tatt på dag to. Etter noen solskinnsdager ved kai på Sortland, vendte de til mer hjemlige trakter. Bløggebåten operer nå primært på spotmarkedet.

– På denne tida av året er det relativt rolig på spotmarkedet. Det blir nok vesentlig høyere aktivitet mot sommeren. Men plutselig kan vi få oppdrag som nødbløgging. Det kan oppstå ved ulike hendelser ute på anlegg, forteller Magnus Rølvåg.

Tida ved kai mens de venter på neste jobb går med til vedlikehold og en del tesing av utstyret. Når båten ikke går i fast rute og oppdrag, er hele kysten et marked for båt og mannskap.

– Det er jo en fordel med å være på slike oppdrag, det er jo at vi får sett oss om langs hele kysten. Vi har vært på turer fra sør for Stavanger og opp til Vesterålen, sier Rølvåg.

Styrmannen fra Hvaler
Kaptein Magnus Rølvåg hadde sin første tur med «Volt Harvest II» i jula 2021, en måned etter at bløggebåten ble overlevert fra Fitjar Mek. Verksted til Remøy Management og Volt Service.

Overstyrmann Atle Johan Rangø Nilsen har sin aller første tur med denne båten. Han kommer fra jobben som skipper på den mindre bløggebåten «Volt Collector I».

– Denne båten er på 39 meter, mer enn det dobbelte av «Volt Collector I», så det blir jo litt forskjell. Her er det nok mer oversiktlig, og kanskje en følelse av litt mer luksus, sier overstyrmannen på en tydelig østfolddialekt. Noe som har blitt påpekt mer enn én gang, forteller han.

– Jeg har jo fått høre det en del ganger, når jeg kommer med den brede dialekten. Den er nok ikke så vanlig blant mannskap på fartøy i oppdrett, smiler han og legger til at egentlig er han også nordlending.

– Familien er fra Helgeland, og selv gikk jeg jo ett år på matroslinja i Bodø. Som ung jobbet jeg en god del om somrene på oppdrettsanlegg på Helgelandskysten, sånn ble jeg godt kjent med næringa. Selv kaller jeg meg en rekefisker fra Hvaler, sier Rangø Nilsen.

Enklere på kjente slakteri
Ute på dekk står en SeaQuest lastepumpe klar for å hente fisken fra merden, før den går den til selve slakteriet. Her er det fire Optimar robotlinjer- og bløgger. Hver eneste fisk registreres med vekt, før den sendes ned i en av de seks tankene.

Kapteinen forteller det kan gå lenge mellom hver gang de besøker samme slakteri, og ofte er det turer til helt nye steder.

– For oss er det den samme prosessen uansett, men har en vært på et slakteri flere ganger går det gjerne enklere, sier Rølvåg mens overstyrmannen legger til flere praktiske fordeler med kjente anlegg.

– Har en fått lagt seg til gode rutiner ved å legge til er det lettere. Du har laget deg merker på kaia, utfra hvor lange slangene er. Med et helt nytt anlegg så er slangene ofte litt forskjellige. Gjerne litt stivere og vanskeligere å bøye, forklarer Rangø Nilsen. Ifølge kapteinen er det gjerne lastinga fra merd som er det mest hektiske.

– Vi laster jo relativt kjapt. Dette er jo en fabrikk, så alt må fungere til enhver tid. Vi kan ta maks 500 fisk i minuttet, men det er sjelden vi kjører så hardt. Vi ønsker å være litt føre var. Det er sjeldent vi har det så travelt, sier kaptein Rølvåg.

Nå har båt og mannskap et kort stopp ved kai hjemme i Fosnavåg, et steinkast fra Remøy Management sitt hovedkontor. Snart går turen sør for Stadt for å begynne med et større frakteoppdrag som varer over flere uker.