Cermaq skjerper rutinene for bruk av hjelm under arbeid på sjø etter en ulykke på en servicebåt ved en lokalitet i Steigen i Nordland 3. mai i år.
En ansatt om bord på båten skadet seg da et tau løsnet, og han falt bakover. Mannen skal ha fått kutt i hodet samt hjernerystelse. Han skal også ha vært bevisstløs en liten stund.
I en granskningsrapport til Arbeidstilsynet, som iLaks har fått tilgang på, skriver Cermaq at ulykken skjedde under spyling av lekter over og under vann for å få bort groe og tang. Spylespissen skal ha løsnet av høytrykksspyleren, og falt i sjøen under lekteren. Et kamera, som også ble benyttet under spyleoperasjonen, ble brukt for å lokalisere hvor spissen lå.
Under søket av havbunnen under lekteren skulle en av de to ansatte om bord forhale arbeidsbåten et lite stykke langs lekteren, og personen dro derfor i et springtau som var festet på lekteren og i arbeidsbåten. Tauet var festet med et halvkast på arbeidsbåtens pullert, og dette gled over/løsnet fra pullerten under operasjonen. Dermed mistet den ansatte balansen, falt bakover og slo hodet mot dekk.
Arbeidskollegaen om bord på båten tok vare på den skadde, og geleidet han i rorhuset før båten kjørte mot land. Underveis ble Akuttmedisinsk kommunikasjonssenter (113) konsultert, og etter samtale med dem ble det besluttet at kollegaen kunne kjøre den skadde mannen til legevakten.
Endrer rutiner for bruk av hjelm
I årsaker til ulykken lister oppdretteren opp en rekke faktorer, som de mener har medvirket til den:
“Arbeidsbåten var midlertidig fortøyd i lekteren under utførelse av arbeidsoperasjonen med et springtau som var festet med et halvkast på pullert i båten.
Det var i tillegg en fortøyningstamp/ fast fortøyning med spleiset øye som var fortøyd på samme pullert.
(Den ansatte) skulle forhale (arbeidsbåten) og strammet springtauet med halvkastet som lå over fortøyningstampens øye og så gled halvkastet over dette og smatt av pullerten.
Det ble for mange fortøyningstamper på samme pullert og derfor fikk ikke halvkastet den grad av fortøynings moment som skulle kreves for å holde knuten tilstrekkelig festet i pullerten når dette tauet ble strammet opp.”
Cermaq skriver videre at ingen vær eller vindfaktorer påvirket utfallet av hendelsen. Selskapet understreker også at de to ansatte på båten begge har lang erfaring på arbeid i båt, der fortøyning av fartøy er en naturlig del av hverdagen.
Selskapet har også laget en handlingsplan i forbindelse med ulykken. Der står det blant at selskapets sentrale sikkerhetskomité (SSK) ble orientert om hendelsen i forrige måned. SSK konkluderte med at rutiner for bruk av hjelm under arbeid på sjø må skjerpes.
“Instruks for bruk av verneutstyr i Cermaq Norway endres til at bruk av hjelm er påbudt under alt arbeid på sjø. (Tidligere har det kun vært påbudt ved operasjoner med kran og truck.)”, heter det i rapporten.
Kritiseres
Cermaq får for øvrig kritikk av Arbeidstilsynet. I et brev 7. juli til oppdretteren skriver tilsynet:
“Arbeidstilsynet har fortsatt ikke mottatt tilfredsstillende svar på vårt krav om opplysninger (06.05.2020) der vi ba virksomheten referere til hvert enkelt spørsmåls nummer. Svarfrist var satt til 29.05.2020. Påminnelse ble sendt virksomheten 23.06.2020. Svar fra virksomheten mottatt 07.07.2020 dekker ikke våre krav om opplysninger da kun udatert granskningsrapport er mottatt.”
Videre står det:
“Arbeidstilsynet ser alvorlig på virksomhetens unnlatelse i å ikke forholde seg til våre krav om opplysninger jf. Arbeidsmiljøloven § 18-5, samt de svarfrister som er gitt. Det er heller ikke mottatt søknad om fristutsettelse på gitte frister. Når vi så endelig mottar svar fra virksomheten over en måned etter fristens utløp, dekker de ikke våre gitte krav.”
Cermaq sendte inn en ny, oppdatert granskingsrapport 8. juli.
– Vi må lære
iLaks har vært i kontakt med kommunikasjonssjef i Cermaq, Astrid Aam. Hun skriver i en e-post at selskapet tar helse og sikkerhet på største alvor.
– Det viktigste vi gjør er å forebygge ulykker og lære av hendelser som kunne gått galt, blant annet gjennom analyser og diskusjoner rundt forbedringer i en sentral sikkerhetskomité. Vi gjennomfører også sikkerhetsopplæring for alle ansatte, alle anlegg gjennomfører regelmessige risikovurderinger, og vi gjennomfører sikker jobb-analyse før krevende arbeidsoperasjoner. I tillegg har vi etablert en kultur for rapportering av nesten-ulykker, noe som har bidratt til å øke bevisstheten rundt sikkerhet på arbeidsplassen. Vi ser at det forebyggende arbeidet hjelper; vi har både færre ulykker enn tidligere, og de ulykkene vi har er mindre alvorlige. I 2019 hadde vi for eksempel ingen ulykker med fravær i Nordland, skriver Aam, som samtidig legger til:
– Likevel vet vi at ulykker kan skje, slik som i dette tilfellet. Det må vi ta på alvor, og vi må lære av det. Vi har trent mye på beredskap de siste årene, og det bidro til at de som var på jobb på anlegget håndterte denne situasjonen veldig godt og profesjonelt, og sørget for at den skadede fikk rask hjelp. Det er godt å vite.
