Insekter og mikroalger i laksefôret, det er vanskelig å fordøye for forbrukerne. De fleste vet ikke engang at villaksen spiser insekter i elvene.
– De var veldig glade i å spise laks, men visste ikke så mye om laksen, sier Katerina Kousoulaki.
Hun er seniorforsker i Nofima. Nå leder hun et prosjekt som tar sikte på å skape bærekraftig laksefôr av alger og insektmel. I fremtiden trenger nemlig laksenæringen tilgang på flere råvarer, som er gode for både laksen og for miljøet. Mikroalger og insekter er lovende råvarer.
I den forbindelse har hun sittet og hørt på fokusgrupper der franske laksespisere har snakket om hva de tror og tenker.
– Mitt inntrykk var at vi må utdanne forbrukerne, sier Kousoulaki.
Fakta
- I prosjektet Millennial Salmon samarbeider forskerne med hele verdikjeden fra fôrråstoff og oppdrett til butikk.
- Norges forskningsråd har finansiert prosjektet. Nofima leder det. Ellers er Sintef Ocean, Mowi, Cargill, Innovafeed, Corbion, Labeyrie fine foods og Auchan med i partnerskapet.
- Prosjektet tar utgangspunkt i at produksjonen av svarte soldatfluer og mikroalger krever lite areal og miljøressurser sammenlignet med dagens fôrproduksjon. Millennial Salmon fokuserer på hvordan fiskeolje og soya i laksefôret kan erstattes av heterotrofiske mikroalger og insektmel. Prosjektet skal se på livssyklusanalyse (LCA) for å finne klimaeffektene for de nye teknologiene.
- Undersøkelsen som omtales her, ble gjennomført høsten 2023 med 24 franske forbrukere mellom 20 og 45 år med ulik type bakgrunn. De hadde til felles at de av og til kjøpte laks.
«Vet» ting som er feil
Det viser seg nemlig at forbrukerne vet svært lite om norsk laks. Dessuten tror de at de vet flere ting som er feil:
– Alle var sikre på at oppdrettslaks er fulle av antibiotika i kroppen, men det stemmer ikke. De liker laks, men de kan lite om hvordan laksen er produsert, slår hun fast.
Når kunnskapen mangler, er det ikke lett å fortelle om fôr med nye råvarer, heller.
– Spør du dem om hva laksen spiser i naturen, svarer mange «alger» og «reker». Men laksen spiser ikke alger, og heller ikke så mye reker. Den spiser hovedsakelig fisk, og i elva spiser den insekter, forteller Katerina Kousoulaki..
– Mange av forbrukerne var positivt innstilt til alger i fiskefôr, men synes ikke at insekter var naturlig for laksen å spise.
Ikke nok fôr
François Saulais i dagligvarekonsernet Auchan er en av dem som har ansvaret for å selge norsk laks til franske forbrukere.
– Kunnskapen til kundene våre om hva de kjøper, er ikke så god som vi skulle ønske. Det er vi ikke overrasket over. Den eneste overraskelsen er at det er flere enn vi trodde som tror at fiskeoppdretterne bruker antibiotika og veksthormoner, sier Saulais.
Han er internasjonal koordinator for sjømatdivisjonen. Saulais er ansvarlig for forskning og utvikling innenfor akvakultur og for å bygge opp verdikjeder som sikrer mer bærekraftig fisk av høy kvalitet til alle landene som Auchan har butikker i. Han mener det er viktig å utvikle nye bærekraftige fôr til laks og andre arter:
– Hvis vi ser på hva som kommer til å hende med økt produksjon i oppdrettsnæringen de kommende 20–30 årene, så ser vi at det ikke blir nok fôringredienser. Derfor tar Nofima initiativ til å finne alternativer, sier han.
Skeptiske til insekter
Markedsekspert Sandra Bretagne er ledende partner i konsulentselskapet Insightquest, og gjennomførte selve forbrukerundersøkelsen med fokusgrupper på oppdrag fra Nofima og Auchan. Hun er sikker på at det skal gå greit å fôre laksen med mer insekter og alger og få forbrukerne til å godta det. Men det vil ta tid og mye kommunikasjon.
– Det gjelder å begynne kommunikasjonen på et veldig lavt nivå. Forbrukerne vet generelt lite om industrielle prosesser, sier Sandra Bretagne og sammenligner laks med en helt annen dagligvare: Sjampo.
– Har du noen idé om de industrielle prosessene bak produksjonen av sjampo? Veldig få har det. Slik er det med maten folk spiser, også: De har en tendens til å være veldig overfladiske.
