Tre av de nordligste produksjonsområdene endrer status fra lav til moderat risiko for at lakselus har negativ påvirkning på villaks.
Det er produksjonsområdene PO8 (Helgeland til Bodø), PO10 (Andøya til Senja) og PO11 (Kvaløya til Loppa) som har fått endret status. I tillegg ligger PO9 (Vestfjorden og Vesterålen) på vippen mellom lav og moderat risiko.
Verst i PO3
I de øvrige produksjonsområdene er vurderingen omtrent lik tidligere vurderinger, men risikoen er ikke blitt redusert i noen av områdene, sammenlignet med i fjor. PO3 (Karmøy til Sotra) er det eneste produksjonsområdet som er satt til høy risiko.
PO1 (Svenskegrensen til Jæren), PO12 og PO13 (Vest- og Øst-Finnmark) er satt til lav risiko.
Grafen under viser den ukentlige utviklingen i antall lokaliteter over lusegrensen (0,5 voksne hunnlus i snitt) på landsbasis, for i år og i fjor.
Økt produksjonsvolum og høy temperatur ga mye lus Havforskningsinstituttet (HI) deltar i den rådgivende ekspertgruppen, og skriver på sine nettsider at årsaken til endringene i nord er tredelt: I tidligere år har PO8, PO10 og PO11 havnet på "grønt" i trafikklyssystemet. Det har gitt næringen mulighet til økt produksjonsvolum. Kombinert med høy sjøtemperaturen i år, har oppdrettere i nord slitt med uvanlig mye lus.
– Vi har aldri før sett så høye lusetall i disse områdene, sier havforsker Anne Sandvik.
Dermed har det blitt produsert store mengder luselarver i oppdrettsanleggene, som igjen har ført til økt risiko for negativ effekt på vill laksefisk.
Bruker modeller
Den kraftigste luseøkningen kom etter at de fleste laksesmoltene hadde svømt ut av fjordsystemene. Dermed er det sjøørret og sjørøye som har størst risiko for å bli påvirket. I trafikklyssystemet er det imidlertid dødelighet på villaks som er avgjørende, og den økte risikoen på sjøørret og -røye har ikke spilt inn på vurderingene.
Siden økningen i lus kom etter at sesongens feltarbeid var ferdig, har havforskerne brukt modeller for å følge med på situasjonen. Det er ifølge HI ikke praktisk gjennomførbart å dekke hele norskekysten med feltarbeid.
– Kombinasjonen av ukentlig innrapportering fra oppdretterne, feltarbeid og modeller gjør at vi hele tiden har oversikt over lusesituasjonen, sier forskningsdirektør Karin Kroon Boxaspen, som også er HI sin representant i Trafikklyssystemet sin Styringsgruppe.