Det nylig avsluttede EU-prosjektet Sea2Land har vist at fiskeslam har stort potensial som råvare i organisk gjødsel. Potensialet er imidlertid langt fra utnyttet, blant annet på grunn av regelverk som begrenser bruken samt et behov for å sikre gjødselkvaliteten.
Gjennom det fireårige EU-prosjektet Sea2Land har forskere finkjemmet Europa for biprodukter fra fiskeri og akvakultur for bruk i biobasert gjødsel. Bakgrunnen er Europas enorme underskudd på gjødselråvarer. Det importeres blant annet mer enn tre millioner tonn gjødsel årlig fra Russland og Marokko. Målet for Sea2Land har vært gjennom pilotprosjekter å vise at marine råvarer kan bidra til økt produksjon av biobasert gjødsel (BBF) og dermed støtte opp under bærekraftig vekst i jordbruket.
Prosjektet har engasjert 27 institusjoner fra 11 europeiske land som alle har bidratt til å identifisere ulike gjødselråvarer og undersøke hvordan disse kan bli til verdifulle produkter. Totalt ble det fremstilt 22 ulike biobaserte gjødselprodukter som er blitt evaluert med hensyn til kvalitet, inkludert gjødseleffekt i drivhusforsøk og feltforsøk, påvirkning på jordas pH, mineraliseringshastighet etc. I Norge har NIBIO og Grønn Gjødsel vært engasjert, blant annet med fiskeslam hentet fra Bremnes Seashore. Dette slammet er behandlet med tørketeknologi utviklet av Sterner.
En sammenligning av ulike biprodukter fra fiskeri og akvakultur viser at fiskeslam fremstår som særlig lovende. Det produseres i store og økende mengder, har et høyt innhold av fosfor og nitrogen, og egner seg godt i kombinasjon med andre organiske gjødselråvarer. Med skjerpede krav til rensing av avløpsvann og økt etablering av landbasert oppdrett vil mengden fiskeslam øke i mengde. Det dreier seg om hundretusener av tonn med organisk råstoff årlig som i dag i stor grad betraktes som et avfallsproblem for oppdrettsnæringen, til tross for ulike planer om utnyttelse.
Fiskeslam har de siste årene hatt en opptur som ingrediens i Grønn Gjødsels hybridgjødsel, som er en blanding av organisk og mineralsk gjødsel. Denne typen gjødsel ble særlig attraktiv i konvensjonelt jordbruk da prisene på mineralgjødsel var vært svært høye, på grunn av krig og uro i verdensmarkedene. De siste par årene har prisene på mineralgjødsel normalisert seg og etterspørselen etter hybridgjødset har gått ned. Som følge av dette hoper fiskeslam seg nå opp i lager hos blant andre Grønn Gjødsel og hos settefiskanleggene, det går til forbrenning, biogassproduksjon etc., uten å skape nevneverdige verdier.
Dette til tross for at vekstforsøk i Sea2Land prosjektet viste at fiskeslam kan ha god gjødseleffekt, forutsatt at det kombineres med andre gjødselråvarer. Man må imidlertid være klar over at organisk gjødsel har en annen virkemåte enn mineralgjødsel. Bare en brøkdel av nitrogenet er umiddelbart tilgjengelig for plantene. Resten, det organiske nitrogenet, må først mineraliseres av jordas mikroorganismer før plantene kan ta det opp.
Det er mye som tyder på at mengden fôrrester i slammet har stor betydning for gjødseleffekten. Jo mer ufordøyd fôr, desto mer nitrogen kan jordas mikroorganismer frigjøre. Dermed bestemmes i stor grad fiskeslammets gjødselkvalitet av andelen fôrrester. På den annen side vil fiskeslam med lavt innhold av fôrrester og høy andel avføring ha positive langtidseffekt på jordhelsen. Generelt vil bruk av biobasert gjødsel over tid bidra til en mer muldrik jord som tåler tørke bedre, reduserer erosjon og gir plantene bedre vekstbetingelser med dagens fuktige klima.
Mesteparten av fosforet i fiskeslam er heller ikke umiddelbart tilgjengelig for planter. Dette skyldes at fisken lar store deler av det tungt fordøyelige fôret, inkludert fosformineraler, passere gjennom fordøyelsessystemet. Resultatet er at fosforet i slammet i stor grad foreligger i tungt løselige former, bundet til kalsium.
Den største utfordringen på kort sikt er imidlertid at fiskeslam ikke er tillatt brukt i økologisk landbruk, og at det i Europa, men unntak av Norge, heller ikke er godkjent for bruk i konvensjonelt landbruk. Det betyr at fiskeslam ikke kan benyttes der det oppstår og være til størst nytte. I stedet går det i dag hovedsakelig til forbrenning, biogassproduksjon eller eksport til land i Østen, hvor regelverk er mindre strengt enn i Europa.
Det jobbes nå for å få fiskeslam godkjent for bruk i konvensjonelt landbruk over hele Europa, som et første steg. På lengre sikt er målet å åpne for bruk i organisk landbruk. Da vil fiskeslam kunne bli en interessant gjødselråvare for produsenter som for eksempel Grønn Gjødsel. For at fiskeslam skal kunne godkjennes som råvare under EUs gjødselregelverk, er det behov for mer dokumentasjon på gjødseleffekt og risikovurdering ved bruk.
