Sjåfører mener løsningen på problemet er tette biler og flykasser for all fisk med vogntog

Det skal forskes mer for finne rett temperatur i fisken.

Kveldsmørket er i ferd med å legge seg over kontrollplassen ved Fauske trafikkstasjon. Av de 58 tyngre kjøretøyene som passerte ble 39 av de tatt med for en nærmere sjekk.

Ikke de store avvikene å finne, men oppsummeringen viser det ble ilagt seks dekkgebyr, ett gebyr for overlast, mens det var to laksetrailere som ble ilagt bruksforbud. De to måtte ta seg tida til en lengre pause, til blodvannet hadde rent bort.

En av de som måtte vente var det litauiske ekteparet, Rolandas Nečiūnas og Alma Nečiūnienė, som skulle med laks fra Steigen og til fiskemarkedet Boulogne i Frankrike.

Les mer her: Her må de stå og vente til blodvannet har forsvunnet, selv om det er få minutter til omlasting på Fauske

Det var listverk og ikke laks
Inn på stasjonen ruller en bil hvor alt tyder på det er laks i hengeren merket Fram Seafood. Etter en rask sjekk blir den vinket videre, og sjåfør Rune Johansen inviterer til en prat i trekkvogna til Rasmussen Transport. Det blir raskt klart at det ikke er laks ombord, men listverk og annen trelast på denne turen. Å bli stoppet med laks i lasten er ikke ukjent for Johansen.

– Ja det er relativt ofte jeg blir stoppet her for kontroll. Det siste året har jeg blitt stoppet på grunn av avrenning fra hengeren to ganger, men det skjer ikke med flykasser i hengeren, svarer han.

Hvordan opplever du som sjåfør å få slikt bruksforbud?

– Nei, det er jo ganske ubehagelig det med ekstra ventetid. Jeg kjører mest fra slakteriene i Lofoten og Vesterålen og direkte til Oslo for omlasting.  Problemet med avrenning er vel størst i Trøndelag, så jeg slipper å bli stoppet så ofte, sier Rune Johansen som mener problemet er kassene.

–  Løsninga er flykasser på all transport, det er det som må til. Det går også å kjøre i gang aggregatet for å fryse hengeren, men kan ikke fryse ned for mye. Det kan det bli problem å få ut pallene. Jeg prøver jo å finne den rette balansen med å fryse hengeren i forkant, men å få helt bukt med avrenning på den måten er umulig. Så flykasser er det eneste som går an mener jeg, sier Rune Johansen.

Kunnskap og erfaring i bua
I kontrollrommet til Statens Vegvesen sitter Tom Are Pettersen og Jack Stemland. Her inne snakkes det mye om problemet og hvordan det kan løses, men ikke minst hvorfor det ikke er løst før.

– Når vi ser biler som kommer hit som skal videre med fly, renner det ikke en dråpe av dem. De har jo lastet med en helt annen type kasse. Hadde all laks blitt fraktet i slike kasser, ville problemet vært løst, men det går jo sikkert på bekostning av annet, sier Stemland. Nyere hengere er tettere i pakningene så det renner mindre, legger Pettersen til.

Begge har de forståelse for den frustrasjonen mange sjåfører opplever. De mener at det ikke bare er glatt veier som kan bli resultat av avrenning.

– Tenk for eksempel på en person som kanskje har vært og kjøpt seg en splitter ny bil, motorsykkel eller noe. Der ligger han bak et vogntog i 50 km i motbakke, og så skal kjøre forbi. Da kommer jo dette griseriet og limer seg på frontruta eller visiret, sier Stemland. De forteller at de ikke har lov å kjøre uttrykning etter, og stoppe vogntog sånn uten videre.

– Om vi kjører bak en henger det renner av, og den ligger bak fartsgrensa, kan vi kjøre forbi og vinke den til siden ved nærmeste stopp for å stå med bruksforbud til det er rent ferdig, forklarer de to.

Fyrer i gang aggregatet
Ole-Einar Endresen fra Melbu driver eget firma, og kjører i hovedsak laks sørover. I dag blir han vinket inn til kontroll med bare trekkvogna. Hengeren med laks fra Stokmarknes ble levert hos CargoNet tidligere i dag.

– Når jeg lastet i morges måtte jeg stå i tjue minutt før jeg fikk fraktbrevene. Da stod jeg der med dørene åpne og lot det renne mest mulig ut. Så langt har jeg ikke blitt ilagt bruksforbud.

– Jeg bruker å vente i forkant, eller så kjører jeg aggregatet på fullt, slik at det blir minusgrader med en gang. I morges stod jeg i 20 minutt og ventet før jeg startet nedfrysningen. Det er nesten bestandig noe avrenning når en laster på fisken, sier Endresen og peker på mulige tiltak.

– Løsning er enten en bil som er tett med oppsamlingstank, eller kasser som er tette og da snakker vi om slike flykasser. Det er de to løsningene som finnes mener jeg, sier han.

– Det er klart det er frustrerende å bli stående å vente med avrenning. Det er alltids ei ferge en skal rekke, eller de utenlandske som skal over en grense som i Junkerdalen før den stenger, og de får ikke kjøre videre. De sjåførene forholder seg jo til fraktbrevet, og der står det fra to til fire plussgrader, og derfor renner det, sier Ole-Einar Endresen.

Forske på rett temperatur
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) lyste nylig ut midler på inntil 2,5 millioner kroner. Midlene kan gå til de som fremskaffer kunnskap om hvilket temperaturregime som bør holdes fra pakking til leveranse av ferskfisk for å redusere avrenning under transport. Kjell Maroni er fagsjef for havbruk i FHF.

– Dette er en problemstilling som flere har sett over mange år. Sjømat Norge sendte oss et konkret innspill om forskning på dette. Vi har også hatt dialog med forskjellige bedrifter rundt som ser at dette er en utfordring. Så følger jo også med i det som skjer i media om dette, sier Kjell Maroni til iLaks.

Hele transportkjeden er viktig
Fristen for å søke om midlene er 15. mars, så det vil ta litt tid før vi vet hvem som får midlene og hvordan de skal forske. Kjell Maroni er godt kjent med det kontrollørene og sjåførene Ole-Einar Endresen og Rune Johansen mener om flykasser og tette biler.

– Joda, men det er jo ikke nødvendigvis bare å bruke flykasser. Det er vel en kostnad og for så vidt heller ikke ønskelig i forhold til transport langs landeveien. Det vil generere mer avfall som man må håndtere på ett eller annet vis.

– Tette biler ja, hvis sjåførene mener det ikke er noe problem, så er det jo bare å investere i dem, kontrer Maroni raskt. Spørsmålet som stilles i utlysningen er forskningsmidler hva som er rett temperatur.

– Dersom fisken var kjølt ned til det kvalitetshensyn og regelverk tilsier er optimalt før den lastet i bil, og med de mengdene i og med påfølgende kjøling i bilen, hvor stort ville problemet være da? Hva om en kjøler ned for eksempel én halv grad ekstra, eller har annen temperatur i bilen? Det er det forskningsprosjektet skal søke å finne svar på, forteller Kjell Maroni i FHF.