Løsningen er på havets bunn

Nyheter
585

– Vi har en visjon om å produsere sjømat for 500 milliarder kroner i 2050 i Norge. Det tror jeg er mulig, men da er det avgjørende at norsk forvaltning går hånd i hånd med norsk oppdrett, sier Jens Christian Holst.

Han har sin bakgrunn som forsker ved Havforskningsinstituttet, og driver idag sitt eget rådgivningsselskapet, Ecosystembased AS.

Fôrflaskehals
– Oppdrett mener jeg har et stort og nærmest ubegrenset potensial. Men det er betinget av nye kilder til oppdrettsfôr.

– Alger, og særlig mikroalger, har et meget stort og kanskje definitivt det største potensialet, mener han.

Holst, med fartstid både som fisker og havforsker, mener at det idag fiskes for lite pelagisk fisk i Nord-Atlanteren. Et syn som er omstridt.

– I Norskehavet mener jeg vi har et underfiske. Mange av dere vet sikkert at vi nå har et ekstremt stort makrellfiske, sier han. Han viser da til et fiskeri som strekker seg over Norskehavet, Nordsjøen og helt til Grønnland.

Gresshopper
– Vi har en bestand som har spredt seg over et ekstremt stort område, omtrent som en gresshoppebestand som sprer seg utover, sier han illustrerende under et innlegg på YoungFish-konferansen i Bergen.

– Siden vi har bygget opp ekstreme bestander, spesielt av makrell, men også av sild og kolmule, dør primærbestanden ut. Mye av planteplanktonet utnyttes ikke, og synker til bunns, sier han, vel vitende om at teorien om underfiske er omdiskutert.

Holst vil ha en økosystembasert og balansert høsting.

– Dette er et relativt nytt forskningsfelt. Dagens høsting er 80 millioner tonn, det er toppen av triangelet, potensialet er å ta ut det som ligger under det vi allerede fisker. Dette er ledig biomasse som er tilgjengelig. Dette har et stort potensial, det har et enormt potensial, sier han.

Kontroll og forvaltning
– Dette må jobbes med i styrerommene og politisk – og det er kontroversielt. Mye av dette kan gå direkte inn i oppdrettsfôr, men det stiller krav til kontroll og forvaltning.

– Bærekraft er begrensende for havbruksnæringen idag. Det er bygget opp en økologisk gjeld som betales i form av redusert eller stopp i veksten, sier Holst og viser da særlig til Chile.

– Jakten på nytt marint oppdrettsfôr er en av hovedutfordringene næringene står overfor. Det må jobbes målrettet og parallelt med både naturlige og dyrkede kilder. Forskning og utvikling blir avgjørende for fremgang på begge felt, mener havforskeren.