Lønnsomheten under press for servicerederiene

Nyheter
1799

Aktørene i servicebåtnæringen må ta strategiske grep.

– Vi har nå analysert alle 60 rederiene som var i drift i servicebåtnæringen i 2017. Sum driftsinntekt ble 2,3 milliarder kroner, opp 20 prosent fra 1,9 milliarder kroner i 2016, sier Einar Stephansen i Rambøll Norge.

Resultat før skatt var 265 millioner kroner, uendret fra 2016. Tallenes tale er klar, lønnsomheten er fallende.

Mellomstore øker
De ti største rederiene dominerer servicebåtnæringen med samlet driftsinntekt på 1,5 milliarder kroner, 65 prosent av totalmarkedet. Resultat før skatt, samlet for de ti største, ble 157 millioner kroner, mot 179 millioner kroner i 2016.

Det er de mellomstore rederiene som øker mest, både i driftsinntekt og i overskudd. For rederi nrummer 11 til 25 på listen, ble driftsinntektene samlet 461 millioner kroner i 2017, opp 35 prosent. Resultat før skatt ble 67 millioner kroner, opp 66 prosent fra 2016.

De mellomstore rederiene ble årets vinnere. Stephansen mener det er flere årsaker til dette.

– Vi tror at bedre resultat kommer av flere forhold. For mellomstore rederi øker driftsinntektene mer enn for de ti store. Lønnskostnadene er lavere og marginene er større. De har tilsynelatende god markedskontakt og driften er god, sier han til iLaks.

Kostnadsvekst
Store kostnadsdrivere i servicebåtnæringen er kostnader knyttet til arbeidskraft, samt ekstra kostnader knyttet til drift av eldre fartøy.

– Når kostnadene øker mer enn inntektene, må man gjennomføre tiltak. For de ti største rederiene økte driftsinntektene med 19 prosent mens lønnskostnadene økte med 28 prosent. Dersom man i tillegg har kostnadsvekst som følge av drift av eldre fartøy, havner man fort på tapersiden, påpeker Stephansen.

– Når inntekstveksten stagnerer må man ta grep. Vi leser av tallene at oppdretterne har lykkes med å presse prisene på servicebåttjenester. Det strategiske mottrekket fra rederne må bli å styrke sin markedsmakt. Markedsmakt oppnår man med rett kompetanse, god kapasitet og bredde i tilbudet. I servicebåtnæringen oppnår man markedsmakt gjennom rett type fartøy og bredt tilbud på landsbasis. Nye fartøy gir en dritftsfordel.

Stor flåte
Servicebåtnæringen består av 330 fartøy i drift og i bestilling. Største aktør er Frøy Akvaservice-konsernet, kontrollert av reder Helge Gåsø, som har 67 fartøy. Nummer to er AQS-konsernet (AQS og KB Dykk) med 24 fartøy.

– Akva Marine Service (Akva Group) har et tilsvarende antall, men på grunn mange fartøy med høy alder vurderer vi dette selskapet som lite aktuelt som en pådriver for ekspansjon, sier Stephansen.

– FSV har 12 nye fartøy, men rederiet må oppkapitaliseres før ekspansjon er mulig. Frøy konsernet og AQS har til felles at begge har en kapitalbase fra oppdrettsvirksomhet. Kapitalbasen kan brukes til ekspansjon. Veksten kan skje gjennom oppkjøp av eller fusjon med andre rederi. Aktuelle kandidater er rederi med god drift og rett aldersprofil på flåten, sier Stephansen, og legger til: – Vi står foran en spennende høst!