Lønnsom RAS i kombinasjon med sjøanlegg

Etter et halvt års drift av RAS-anlegget har Eidesvik Settefisk oppnådd god vekst, redusert fôrbruk og kraftig reduksjon i vannbehov. 

Eidesvik-konsernet, med sete på Bømlo, har en konsesjon for settefisk, tre for matfisk og eksporterer til sammen 4.000 tonn laks. I litt over et halvt år har selskapet drevet sitt nye RAS-anlegg, og kunne nylig sjøsette den andre gruppen med storsmolt.

Fra før av har oppdretteren hatt smoltanlegg med full gjennomstrømning basert på ferskvann som pumpes fra vannkilde like ved. Utgangspunktet for investering i RAS (resirkuleringsanlegg for fiskeoppdrett – red.anm.) har vært begrensninger i tilgangen på ferskvann, samt at større smolt vil redusere produksjonstiden i sjøen.

– Vi har en god vannkilde men et lite nedslagsfelt, som skaper begrensninger når det er lite nedbør. Med RAS har vi redusert vannbehovet betydelig. RAS-anlegget trenger bare 0,75 prosent nytt vann. Vi oppnår bedre sikkerhet på vannressursen, godt miljø for fisken og mer forutsigbar produksjon, siden temperaturen blir høyere og veksten kan styres, forklarer Mathias Eidesvik, ved Eidesvik Settefisk.

Fortsatt ønsker selskapet å bruke gjennomstrømming til klekkeri, startfôring og yngel, fordi man har å gjøre med følsom biologi i fiskens første dager og uker.

– Vi holder på jomfruelig vann til klekkeri og startfôring, det er heller ikke store mengdene vi snakker og veksten er uansett god, vi kan styre temperaturen på ferskvannet vi henter etter dyp på inntak, sier Eidesvik i en pressemelding.

Mer biomasse
Siden smolten nå kan vokse helt opp i 500 gram i RAS, og tidspunktet for smoltifisering kan styres med lys, kan man bygge mer biomasse. Dette har stor økonomisk betydning for driften av sjøanleggene. Konsesjonsgrensen går nemlig på maksimum stående biomasse i sjøen. Å holde høy biomasse i sjøen til enhver tid gjør at veksten per dag blir tilsvarende.

– Vi er pålagt begrensninger i forhold til når på året vi kan sette fisk i sjøen. Nå kan vi starte med mer biomasse og holde en høyere avkastning i sjøen. Siden smolten er større regner vi med å redusere produksjonstiden i sjøen betraktelig, og utnytte sjøanlegget bedre, sier Eidesvik.

RAS-anlegg er imidlertid en ny erfaring og forutsetter kompetanse i vannbehandling og prosess. Å få erfaring med anleggets funksjoner og drive riktig har høy prioritet.

– Så langt har vi kjørt det for halv maskin, men det ser lovende ut, forteller han.

Fôrfaktor
Ved å gå over til RAS har oppdretteren oppnådd en bedre fôrfaktor enn før.

– På en måte kan vi si at miljøet er bragt enda mer inn i anlegget, noe som betyr fullt fokus på vannkvalitet. Med RAS må vi være mer på hugget med tanke på vannkvaliteten. Den følges time for time og driften blir stadig skarpere, sier Mathias, som betrakter RAS som en bærekraftig og spennende måte å drive oppdrett på.

En viktig erfaring er at partikkelfilterne er sentrale og nesten viktigere å holde øye med enn selve fisken. Fordi filterne hele tiden tar ut betydelige mengder organisk slam er de nøkkelen til god drift. De sørger for at biofilterne ikke overbelastes, og vannbehandlingen er i balanse.

– Filterslammet representerer en ressurs. Å oppnå høy andel tørrstoff i slammet er viktig for økonomien på sikt. Nylig hadde vi besøk av lokale entreprenører som ønsker å bruke slammet til biogassproduksjon, sier Eidesvik.

Lufting og kjøling
Å hente vann ved ulike temperaturer er noe man benytter seg av også til RAS anlegget. I tillegg står både varmevekslere og varmepumper klare til å regulerer vanntemperaturen opp eller ned, men dette har ikke vært nødvendig.

– Til vinteren ser vi om det er behov for varmetilskudd. Vi har et lavt vannbehov, og det ser ut til at vi har et energimessig effektivt anlegg. RAS anlegget trenger ikke mer energi enn det vi bruker i gjennomstrømningsanlegget, forteller Eidesvik.

To viktige mål man har oppnådd ved RAS-anlegget er robust utforming og enkel drift. Anlegget er åpent, oversiktlig og kompakt. Både pumper og oksygenanlegg har mye ekstra kapasitet.

– Anlegget er enkelt å drive og lett å holde rent, og ikke minst ved nytt innsett. Vi produserer prima fisk som vokser veldig bra. Temperaturen er stabil og god. Vi er i en fase der vi samler erfaring og kunnskap, og vi setter stor pris på oppfølgingen vi har fått fra Sterner, som har levert anlegget. Jeg har inntrykk av at et panel av eksperter følger vannkvaliteten til enhver tid. Det er betryggende. Vi går varsomt fram og ønsker å bli gode på drift først. Vi har også sett at slambehandlingen virker rett utformet.

Fire innsett
Karene er utformet med et strømningsbilde som gir kort oppholdstid på ekskrementer og forspill og en høy grad av selvrensning. Tilførsel av nytt vann skjer via neddykkede rør, som har visuelle trykk-indikatorer i form av vannstråler. Det er tre utløp, der to sideavløp sitter høyt på karet der mesteparten av vannet går ut, og ett avløp midt i bunnen. Her tar resten av avløpsvannet med seg fôrrester og feces, som samles her på grunn av hydraulikken.

Dette legger til rette for å konsentrere slammet på karnivå. Det er eget rør for levering av fisk fra senter i karet. Anlegget er dimensjonert for å kunne fore 1500 kg for per døgn.

– Siden vi har begrensninger på utsett til egne anlegg, vil vi trolig også levere smolt til andre. Med RAS har vi fått større kapasitet og mer frihet til å levere fisk av ønske størrelse samt tidspunkt for sjøsetting, forteller Eidesvik.

Egen avdeling
Rensedelen er plassert i egen avdeling og består av trommelfilter og biofilter. For å holde lavt CO2-innhold i vannet er det lagt opp CO2-fjerning i to trinn, ett før og ett etter det biologiske rensetrinnet. Første trinn stripper av CO2 ved å blåse luft inn i vannmassene ved relativt lavt dyp. I andre trinn benyttes rislefilter i kaskade med avtrekk drevet av vifter.

Det biologiske trinnet er et moving bed reaktor system hvor bakterier for nedbryting av TAN* vokser på plastlegemer, også kalt biofilmbærere. Det tilføres luft i bassengene for å få god bevegelse og innblanding, noe som også sikrer et lavt innhold av nitrogen. Vannet blir kontinuerlig tilsatt oksygen, og dette er dimensjonert til å kunne levere dobbel kapasitet.

– Våre målinger tyder på at første del av CO2-lufting ikke har vært nødvendig. Vi kommer til å følge med etterhvert som anlegget går mot full belastning, uansett ser det ut til at anlegget er godt dimensjonert, sier Mathias Eidesvik.

* Totale ammonium forbindelser