Resultatene fra årets overvåking av lus på villaks viser at det var mye lus i Hardangerfjorden og Sognefjorden. Derimot var det lite lus i Boknafjorden, i Romsdalsfjorden, Trondheimsfjorden og Altafjorden.
Den nasjonale luseovervåkingen (NALO) kartlegger lakselusens påvirkning på vill laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye) i produksjonsområdene, i nasjonale laksefjorder og i den enkelte elv. Overvåkingen gjennomføres av Havforskningsinstituttet på oppdrag fra Mattilsynet og Nærings- og fiskeridepartementet, og er en del av Mattilsynets årlige overvåkings- og kartleggingsprogrammer som skal dokumentere og gi oversikt over sykdomsstatusen i Norge.
I forhold til 2021 så forskerne i år en svak økning i Boknafjorden og en reduksjon i Hardanger. Romsdalsfjorden hadde noe mindre lus i år enn i fjor, samtidig er det lite data fra dette fjordområdet. Trondheimsfjorden og Altafjorden er lavt og på samme nivå som tidligere år, fremgår det av en pressemelding.
Resultatene viser at det generelt er lite lus på Sørlandet, mens det er mye lus fra Rogaland til Trøndelag, spesielt utover i sesongen. Fra Nordland og nordover er det generelt mindre lus på fisken, selv om det også her observeres forhøyet antall lus i enkelte områder.
Over flere år er det høyeste lusepåslaget på villfisk funnet på Vestlandet og i Trøndelag. Dette har medført økt overvåking i disse områdene for å redusere usikkerheten i observasjonene. Dette gjøres blant annet ved tråling etter laks, utvidet rusefiske etter sjøørret og fortsatt bruk av vaktbur.
«Dette øker sikkerheten i observasjonene fra overvåkingen, noe som vurderes som viktig der lakselus sannsynligvis er et problem for både villfisk og oppdrettsnæring,» skriver forskerne i den ferske rapporten.
NALO-undersøkelsen brukes som grunnlag for å vurdere fargen på produksjonsområdene (trafikklyssystemet).
I tillegg stiller naturmangfoldloven og vannforskriften krav om kartlegging av hvert vassdrag og tiltak hvis påvirkningen av lakselus på vill laksefisk i vassdrag er for stor.
Regulering av produksjonen i de 13 produksjonsområdene etter trafikklyssystemet skjer på tillatelsesnivå, mens Mattilsynets tiltak gjennomføres på enkeltlokaliteter på bakgrunn av tilstanden i den enkelte villfiskbestanden.
– Det er derfor viktig for Mattilsynet å ha god informasjon og data om påvirkningen i vassdragene. Det gjør at vi kan vurdere tiltak for å minske påvirkningen og ta disse med i den neste planperioden i vannforskriften som går fra 2022-2027, sier Inge Erlend Næsset, direktør for avdeling regelverk og kontroll i Mattilsynet.
Se resultater fra overvåking av lakselus på vill laksefisk 2017 – 2022
