Line Ellingsen er egentlig ikke for kvotering. Men hun tror det må til.

Line Ellingsen, konsernsjef i Ellingsen Seafood, måtte ha troen på seg selv, da hun tok over familiebedriften og skulle «sjefe» over 30 menn.

Det var det nemlig ikke alle rundt henne som hadde.

«Line, jeg har ikke troen på deg. Men jeg har lovet faren din at jeg skal hjelpe og støtte deg, og det løftet skal jeg holde. Jeg gir deg ett år».

Det fikk Ellingsen høre fra en kollega da det ble klart at hun skulle overta familiebedriften på Skrova i Lofoten.

– Å overta en familiebedrift er sjeldent lett. Det er ofte store sko å fylle, sier hun. Ellingsen står på scenen under «Endring i havet» konferansen.

Selv hadde hun troen.

Ingen selvfølge
Selv forsto hun ikke at det skulle være et annet alternativ, enn at hun selv skulle fylle farens sko. For andre rundt var det derimot ingen selvfølge, at hun som 26 år gammel kvinne, uten yrkeserfaring skulle inn i rollen i 1997.

I utgangspunktet er hun imot kvotering, forteller hun. Hun mener at man skal ansettes basert på kompetanse, og ikke kjønn. Hun ser likevel et behov for kvotering som tiltak:

– Det er klart det finnes dyktige kvinner som vil ha styreverv. Jeg tror da dessverre at vi trenger kvotering for å få dem inn.

Top down
Ellingsen mener at alt starter på toppen, i ledelsen.

– Vi som bedriftsledere må ta vår del av ansvaret. Være flinke til å bygge jentene god, og gi dem erfaring og selvtillit, slik at de tør.

I dag har Ellingsen Seafood rundt 56 prosent menn, forteller hun. Hun opplever at lik kjønnsbalanse har en sterk effekt på arbeidsmiljøet. Bedriften har hatt fokus på norskopplæring som et tiltak, for å øke også det kulturelle mangfoldet i selskapet.

Hun oppfordrer generasjonene som kommer etter henne til å stå i det, når livet byr på motgang.

– Man må utstå å ha det ubehagelig. Og å tørre å gjøre ting som er skummelt.

Ellingsen avslutter sitt innlegg med å fortelle hvilke to råd hun ville gitt en yngre versjon av seg selv:

1. – Noen ganger er 80 prosent nok, sier Ellingsen, og viser til at mange kvinner gjerne ikke ønsker å levere fra seg et arbeid før det er «perfekt».
2. – Og å si ja – da åpner en ny verden av muligheter seg.