Liabø: – En tenker ikke til daglig hva laksenæringen betyr

Nyheter
0

Underskogen av leverandørindustri kan takke driftige aktørers kreativitet og investeringsvilje for sin fremvekst og utvikling.

Han sitter i leiligheten sin, like ved havnebassenget i Kristiansund, og kikker ut av vinduene. Kontali-gründer Lars Liabø er blitt pensjonist, men følger nøye med fra sidelinjen.

– Båtene ligger jo bare ti meter i fra meg. Det ligger 5-6 båter, brønnbåter og servicebåter, her hver dag. Hadde vi ikke hatt laksenæringen, ville vi ikke hatt noen båter liggende her. Det vil du finne i Hammerfest, i Bergen, ja, langs hele kysten, sier han engasjert.

Løsningene
– Laksenæringen har skapt gründere, og gitt utfordringer til kreative personer, undertegnede inkludert. Det er 30 ansatte i Kontali.

Lars Liabøs livsverk er Kontali Analyse. Tallknuserfirmaet som lengre og grundigere enn noen andre har fulgt oppdrettsnæringens fremvekst.

– Brønnbåter, servicebåter, fôringsteknologi – hele spekteret. Fra en sto med øsekaret og kastet ut fôr til en står med undervannskamera og fôrsentraler. Det et enormt sprang. Og det er norske personer og selskaper som har laget løsningene, sier han til iLaks.

Nå er utviklingen truet.

– Da «Kystbrølet» kom… en tenker ikke til daglig hva laksenæringen betyr, men det er klart det blir opprør på kysten.

«Gåsø Høvding» ved kai i Kristiansund. Foto: Frøy

Sidehistorie
– Det er fokus på antibiotika og Kapitals liste over de rikeste. Det er en sidehistorie. Det som har skjedd langs kysten betyr mye, mye mer, understreker han.

Liabø følger naturligvis nøye med på debatten rundt grunnrenteskatten for havbruk. Han mener mange stortingspolitikere baserer seg på uriktige premisser.

– Det blir sammenlignet med oljenæringen. Men teknologien oljenæringen ble bygget av skjedde i USA, i store forskningsprogram, mens her er det enkle personer langs kysten som har sett at dette må vi gjøre noe med. Og så har det kommet en løsning. Og det har skjedd i et nærmiljø, sier Liabø.

– Så kan en selvsagt diskutere fotavtrykk. Det er ingen næringer som ikke har fotavtrykk. Men det er heller ingen næringer som til de grader er kontrollert som den norske laksenæringen. Det regelverket som var for 30 år siden, kontra det som selskapene nå er underlagt – det er noe helt annet.

Lars Liabø

Fra klippfiskbyen Kristiansund vet han godt hva oppdrettslaksen betyr for lokalsamfunnet.

Det store kastet
– Kystkulturen. Laksenæringen er til de grader tilpasset kystkulturen. Den beste fiskeren var den som hadde fått størst fangst. Du har en helt annen konkurransekultur enn det du har i Østerdalen eller Gudbrandsdalen. Kysten har vært vant til å kjempe. Det store kastet. Så laksenæringen er til de grader tilpasset den norske kystnæringen. Det er et funn. En har skapt et funn. Det er kunder der ute som vil betale 120 kroner kiloet for å få laks hver dag. Det er etterspørselen som er drivkraften for hele næringen. Veksten i etterspørselen, fortsetter han.

Liabø mener oppdrettsnæringen er spesiell.

– Mens laksenæringen har vokst, har fiskerinæringen blitt effektivisert. På samme måte som landbruk. Bruk har blitt nedlagt. Mens laksenæringen har hatt en vekst i seg – selv om den er mindre i dag.

– Jeg forstå selvsagt at storsamfunnet vil ha mer, når de samtidig har lagt begrensninger på veksten. Det er jo systemet med forutsigbar vekst som gjør at produksjonsøkningen er under kontroll i forhold til markedet. Systemet med regioninndeling og forutsigbar vekst. Men så kan en beklage at en ikke har tatt tak i forslaget on utleie av lokaliter, som et alternativ til systemet en har i dag. Konsesjoner ble utdelt uten vederlag til å begynne med. Det er politikerne som har gjort det til omsetning, et papir en kan selge, sier Liabø.