Lerøy slo forhåndstipsene – og varsler utbyttefest

Nyheter
987

Deler ut 1,2 milliarder kroner kroner i utbytte.

Lerøy Seafood Group (LSG) oppnådde en omsetning på MNOK 5.170 i fjerde kvartal 2020, sammenlignet med 5.239 kroner i samme periode i 2019. Driftsresultat før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler ble 441 millioner kroner i fjerde kvartal 2020, sammenlignet med 769 millioner kroner i fjerde kvartal 2019.

Meglerkorpset ventet på forhånd et driftsresultat på 385 millioner kroner.

Den globale pandemien Covid-19 påvirker etterspørselen negativt og har gitt lavere priser både for rødfisk og hvitfisk. Svakere prisoppnåelse er den viktigste årsaken til lavere inntjening i fjerde kvartal 2020 sammenlignet med samme kvartal i fjor, skriver selskapet i en børsmelding fredag morgen.

Segment Havbruk består av konsernets tre havbruksregioner i Norge: Lerøy Aurora lokalisert i Troms og Finnmark, Lerøy Midt lokalisert på Nordmøre og i Trøndelag og Lerøy Sjøtroll lokalisert på Vestlandet.

Vil vokse
I kvartalet har Havbruk slaktet 48 tusen tonn sammenlignet med 43 tusen tonn i fjerde kvartal 2019. Dermed leverer Lerøy Aurora en EBIT/kg på 11,1 kroner, Lerøy Midt på 3,4 kroner og Lerøy Sjøtroll på 4,5 kroner.  

– Vi har hatt en positiv utvikling i vår kostnad per kilo slaktet fisk i 2020, og fjerde kvartal bekrefter denne utviklingen, sier konsernsjef Henning Beltestad.

– Inn i 2021 forventer vi at senere års tiltak og investeringer skal gi en betydelig vekst i volum, at dette vil skalere kostnadsbasen, og gi oss lavere kostnader, fortsetter han.

Slaktet volum er økt fra omlag 158 tusen tonn i 2019 til 171 tusen tonn i 2020. Videre er stående biomasse økt fra 111 tusen tonn ved utgangen av 2019 til 119 tusen tonn ved utgangen av 2020. Konsernet opprettholder sin forventning om at slaktet volum i 2021, inkludert tilknyttede selskap, vil bli mellom 205.000-210.000 tonn.

Styret har satt av penger til et utbytte på to kroner per aksje.

Laks på land
I sin kvartalsrapport spanderer Lerøy-styret også plass til noen refleksjoner om landbasert og offshore oppdrett:

«Konsernets produksjon av rødfisk er i dag i hovedsak i Norge. Norsk og global produksjon av laks og ørret preges av relativt beskjeden vekst, dette sammen med en svekket norsk krone har gitt svært høye priser. Dette gir insentiver til produksjon av laks også i nye områder og med nye alternative teknologier. Disse insentivene har vært tilstede i noen år, men grunnet lange ledetider i industrien har norsk sjøbasert produksjon beholdt sin dominerende posisjon. Slaktevolumet fra landbasert produsert laks er fortsatt ubetydelig i sluttmarkedene. Markedsandelen til norsk atlantisk laks vil, på lang sikt, kunne påvirkes av produksjon fra regioner og steder der det tidligere ikke har vært produksjon av laks og ørret. Konsernet skal gjennom forretningsutvikling, investeringer og et tydelig driftsfokus på konkurransekraft sikre at konsernets verdikjede skal stå seg godt i konkurransen i årene som kommer. Utover utvikling av eksisterende havbruksvirksomhet bygger konsernet kunnskap og kompetanse innenfor både landbasert og offshore basert produksjon av laks.

Lerøy har de senere årene investert betydelig innenfor flere deler av verdikjeden, herunder ved å bygge ut anlegg for smolt/postsmoltkapasitet i alle konsernets regioner. I Lerøy Sjøtroll er Kjærelva ferdigstilt med en årlig biomasse produksjon på om lag 4.000 tonn. I fjerde kvartal 2020 har Lerøy Aurora ferdigstilt siste byggetrinn i en utbygging, og anlegget forventes å være fullt utnyttet i løpet av 2021. I Lerøy Midt går utbyggingen av Belsvik-anlegget i henhold til plan. Anlegget er planlagt ferdigstilt i årsskiftet 2021/22, og vil gi om lag 5.000 tonn biomasseproduksjon. Konsernets investeringer i forbedret smoltproduksjon og postsmolt-produksjon, vil sammen med en rekke andre tiltak, underbygge konsernets ambisjon om videre volumvekst og økt bedret konkurransekraft gjennom lavere produksjonskostnader.

Konsernets betydelige investeringer i post-smolt anlegg, har, foruten å øke konsernets årlige slakte-volum gjennom bedre utnyttelse av eksisterende eiendeler, gitt betydelig læring innen RAS–teknologi. Dette er langt på vei den samme teknologien som brukes i fullskala produksjon av laks på land. Konsernet er nå i forhandlinger om eventuell videre utbygging av et nytt RAS anlegg i Vestland fylke. Dette anlegget er initielt tenkt utbygget i tre steg. Første og andre steg er videre økning i konsernets produksjon av postsmolt. Siste steg vil også kunne nyttes til postsmolt, men kan også bli brukt til å produsere laks frem til slaktestørrelse. Lokasjonen, herunder koblingen til konsernets havbruksvirksomhet på vestlandet, vil kunne gi gode samspill effekter mellom sjø og land. Denne læringen vil eventuelt, om ønskelig, også kunne nyttes til realisering av landbaserte prosjekt også i andre regioner. Utbyggingen vil skje stegvis, men initielle estimat tilsier at de to første stegene vil ha et kostnads estimat på om lag en milliard kroner. Utbyggingen er beregnet å gi en årlig økt produksjon i sjø på 8-10.000 tonn. Byggingen er forventet å kunne ferdigstilles i løpet av 2023.»