Vintersår og lavere prisoppnåelse senket resultatet for første kvartal.
Lerøy Seafood Group (LSG) legger frem resultatet for årets første kvartal torsdag morgen. Her fremgår det at konsernet oppnådde en omsetning på 4.925 millioner kroner, sammenlignet med 5.305 millioner kroner i samme periode i 2020. Driftsresultat før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler ble 455 millioner kroner i første kvartal 2021, sammenlignet med 816 millioner kroner i første kvartal 2020.
Analytikerkorpset ventet på forhånd et driftsresultat på 474 millioner kroner.
Svakere
– I første kvartal 2021 har trenden vi så i fjor fortsatt, der en stadig større del av sjømatkonsumet skjer i dagligvarehandelen. Prisrealiseringen er svakere enn i samme periode i fjor, men vi opplever sterk underliggende etterspørsel, sier konsernsjef Henning Beltestad i en børsmelding.
I perioden er det slaktet 42 tusen tonn laks og ørret sammenlignet med 39 tusen tonn i første kvartal 2020. Konsernet opprettholder sin forventning om at slaktet volum i 2021, inkludert tilknyttede selskap, vil bli mellom 205.000-210.000 tonn.
I første kvartal 2021 leverte Lerøy Aurora en EBIT/kg på 1,7 kroner, Lerøy Midt på 8,2 kroner og Lerøy Sjøtroll på 6,0 kroner. I sum er EBIT/kg i segmentet ned fra 14,3 kroner i første kvartal 2020 til 6,0 kroner i første kvartal 2021. Sammenlignet med samme kvartal i fjor er kostnad per kilo omtrent uendret, det er redusert prisoppnåelse som er årsaken til lavere inntjening.
Vintersår
– Vi har hatt utfordringer med vintersår i Lerøy Aurora i første kvartal og starten av andre kvartal. Dette påvirker prisoppnåelsen betydelig negativt i første kvartal, og vil påvirke konsernets prisoppnåelse også i andre kvartal, sier Beltestad.
– I 2021 forventer vi at senere års tiltak og investeringer skal gi en betydelig vekst i volum, at dette vil skalere kostnadsbasen, og gi oss lavere kostnader, fortsetter han.
Foruten ordinær produksjonsvekst i sjø åpner Lerøy-konsernet for andre vekstmuligheter:
Utover utvikling av eksisterende havbruksvirksomhet bygger konsernet kunnskap og/eller kompetanse innenfor både landbasert og offshore basert produksjon av laks, heter det i kvartalsrapporten.
RAS-teknologi
«Konsernets betydelige investeringer i post-smolt anlegg, har, foruten å øke konsernets årlige slakte-volum gjennom bedre utnyttelse av eksisterende eiendeler, gitt betydelig læring innen RAS-teknologi. Dette er langt på vei den samme teknologien som brukes i fullskala produksjon av laks på land. Konsernet er i forhandlinger om eventuell videre utbygging av et nytt RAS-anlegg i Vestland fylke. Dette anlegget er initielt tenkt utbygget i tre steg. Første og andre steg er videre økning i konsernets produksjon av post-smolt. Siste steg vil også kunne nyttes til postsmolt, men kan eventuelt bli brukt til å produsere laks frem til slaktestørrelse. Det nyervervede industriområdet, herunder koblingen til konsernets havbruksvirksomhet på Vestlandet, vil kunne gi gode samspill-effekter mellom sjø og land. Denne læringen kan potensielt i fremtiden kunne nyttes til realisering av landbaserte prosjekt i andre regioner. Utbyggingen vil skje stegvis, men initielle estimat tilsier at de første stegene vil ha et kostnadsestimat på om lag en milliard kroner. Utbyggingen er beregnet å gi en årlig økt produksjon i sjø på 8-10.000 tonn (sløyd vekt). Byggingen er forventet å kunne ferdigstilles i løpet av 2023», heter det i rapporten.
