Lerøy åpnet dørene til nyfabrikken på Hitra

Nyheter
2371

Men produksjonslokalene forblir ufotograferte.

Fredag var pressen invitert sammen med Hitra formannskap, og fikk en omvisning i de toppmoderne lokalene og innføring i systemene i den praktisk talt heldigitaliserte fabrikken. Og samtidig ville Lerøy-ledelsen feire utbetalingene fra Havbruksfondet som Lerøy Midt selv har vært en vesentlig bidragsyter til å fylle, skriver Hitra- Frøya.

Med den nye fabrikken tar Lerøy nå tilbake all slaktinga selskapet har satt bort til andre selskaper de siste fem årene. Også Lerøys eget slakteri på Dolmøya er nedlagt, mens foredlingsdelen på Hestvika fortsatt er i drift.

FOTO: Hitra-Frøya

Fjernstyrer fire lokaliteter
På Jøsnøya på Hitra møtes ansatte og besøkende av lyse, åpne lokaler både i den store foajeen og i ellers store fellesarealer som for eksempel kantina i andre etasje. Administrasjonsfløya i første etasje består av innglassede cellekontorer og åpne fellesarealer/møteplasser, samt flere videokonferanserom.

– Slik sparer vi oss for mange flyreiser og turer til byen på møter, forklarer administrerende direktør Sven Amund Fjeldvær på en rundtur i fabrikken.

I nyfabrikken har Lerøy også bygget et eget laboratorium, her er treningsrom og mange typer kontrollsenter. Blant annet det såkalte tilvekstsenteret, der ansatte bak store skjermer nå kan fjernstyre fôringa på Lerøys oppdrettslokaliteter. I alt fire lokaliteter fjernstyres per i dag fra Jøsnøya.

FOTO: Hitra-Frøya

35.000 fisk om dagen
Fjeldvær vil ikke tillate fotografering i selve produksjonslokalene, men forklarer villig om hvordan et helt lukket system fra brønnbåten og inn til bedøving, bløgging, rensing og snart over i filetering og pakketering. Alt foregår med det mest moderne slakteutstyret, skjæreutstyret og pakkeutstyret som går an å oppdrive per nå.

Så moderne og følsomt at sist natts strømutkopling hadde laget krøll i flere av datasystemene og maskinene. De få menneskene som nå jobber direkte i produksjonslokalene har i hovedoppgave å tilse at maskinene fungerer som forventet framfor at de selv skal ta i fisken.

– Fabrikken blir vårt hjerte i vår aktivitet i region Midt. Vår visjon om uberørt av menneskehender betyr ikke at vi hiver ut folka, men at de får nye oppgaver. Vi har omtrent like mye folk som før, men vi skal produsere dobbelt så mye. Vi er ikke helt der ennå; Vi er i ennå i en igangskjøringsfase med litt problemer her og der, som for eksempel må vi finne ut av hvordan vi skal unngå at strømbrudd gir oss slike problemer, sa Fjeldvær – litt brydd over at framvisninga av selve fabrikken ble litt amputert nettopp av strømbruddet. Men fullt ferdig «tunet» datasystem og slakteri skal kunne ta unna 35.000 fisk om dagen, tilsvarende 7-8 vogntog med laks.

– Endel av maskinene i anlegget nyutviklet og ikke prøvd før, forteller Fjeldvær mens han rusler i front av delegasjonen gjennom visningsdelen. Bak store glassvinduer får politikerne innføring i ferskvanns- og saltvannssystemer, fiskestørrelse, temperaturer og automatisert slakting og pakking. Selv når Bewis fiskekasser lempes inn i lageret, er det datasystemene som overtar.

FOTO: Hitra-Frøya

– Ekstra artig å være en lokal bidragsyter
Tilbake i det store møterommet er det tid for kakefeiring, litt skryt og takketaler.

– Hitra mottar over 13.000 kroner pr innbygger og totalt nesten 61,5 millioner kroner. Lerøys aktivitet danner bakgrunn for over 19 av de millionene. I tillegg hadde Lerøy 191 registrerte årsverk utført av folk som bor i kommunen (i 2017), som tilsammen ble forhåndstrukket 27 millioner i inntektsskatt i 2017. Innkjøp av varer og tjenester (konserneksternt) fra bedrifter/foretak på Hitra beløp seg til 171 millioner kroner, forteller Lerøy.

Tallene for Snillfjord: Snillfjord mottar over 21.000 pr innbygger og totalt over 21 millioner kroner. Lerøys aktivitetdanner grunnlaget for 86% av utbetalingen (nesten 18 mill). Dette er en befolkningsmessig liten kommune som har opplevd synkende folketall. Lerøy har 29 årsverk som skatter til Snillfjord.

Sven Amund Fjeldvær med pressen på slep. FOTO: Hitra-Frøya

Fjeldvær syns det er morsomt at selskapet hans kan bidra til så mye tilbake til kommunene.

– Det er ekstra artig å være en lokal bidragsyter og medspiller i samfunnet. Så vil jeg samtidig gi en stor honnør til politikerne som var framsynte og valgte å satse på dette industriområdet på Jøsnøya, midt i Trondheimsleia og med alle fasiliteter på infrastruktur, inkludert vann. Det går nesten ikke an å få det bedre. Og godt og rent og nok vann gjør dette så å si genialt, skrøt Fjeldvær overfor formannskapspolitikerne.

FOTO: Hitra-Frøya

Ordfører Ole L. Haugen kvitterte med gratulere så mye med det flotte anlegget.

– Gratulerer med et fantastisk anlegg og for den store sjekken som kom her forleden. Så ha jeg en fortid i dette selskapet som gjør at noen tillegger med meninga at jeg ikke er glad for at Lerøy gjør det bra. Jeg må bare få understreke veldig: Det er knapt den bedrift på Hitra jeg er mer glad i. At Lerøy har kommet så langt som dere har gjort i dag, det setter jeg umåtelig pris på, sa Haugen.

Ordfører på Hitra, Ole L. Haugen, og Sven Amund Fjeldvær FOTO: Hitra-Frøya