Fra null til 25.000 tonn: Pumajegeren Leiv Slagstad bygget opp Pan Fish sitt Canada-eventyr

I 1986 fullførte Leiv Slagstad det toårige DH-kandidatstudiet i akvakultur i Sogndal. Han var klar for å satse på oppdrett.

I tildelingsrunden av oppdrettskonsesjoner i 1986 var det to søknader fra Gloppen. Den ene var fra Leiv Slagstad og selskapet hans Andaholmen Laks. Han ville drive oppdrett ved Haneholmen i Nordfjorden. Den andre var fra Hyen Laks som hadde planer opp lakseoppdrett i Hyefjorden.

Hyen Laks hadde eiere med praktisk kultiveringserfaring. Det hadde ikke Slagstad. Hyen Laks fikk konsesjonen, mens Slagstad fikk seg en på trynet.

– Jeg var ikke helt fornøyd. Men det er kanskje en av grunnene til at jeg valgte å reise ut, sier Leiv Slagstad.

Slagstad flyttet til provinsen British Columbia i Canada for å drive med lakseoppdrett. Der ble han i 15 år.

Overskuddssmolt fra Stolt Sea Farm
Det var mer enn 50 nordmenn som prøvde seg med lakseoppdrett i British Columbia på slutten av 80-tallet. De fleste drev med stillehavslaks. For mange gikk det svært dårlig. I 1990 og 1991 var det knapt penger å tjene på lakseoppdrett i British Columbia. Det førte til et konkursras som påførte banker og investorer betydelige tap.

Slagstad startet med oppdrett sammen med en annen nordfjording, Jon Rønnekleiv fra Hyen, i den trange fjorden Sechelt Inlet, ikke langt unna Vancouver. Men det var store utfordringer med vannkvalitet og vanntemperatur og de så etter alternative lokaliteter.

– De som gjorde det best i British Columbia og hadde positive resultater var Stolt Sea Farm. De lå i Port McNeill, som var i området lengst nord. Og de var de eneste som drev kun med atlanterhavslaks, forteller Slagstad.

Port Hardy
Valget deres falt på noen lokaliteter ved Port Hardy, som lå nord for Port McNeill på Vancouver Island.

– Da tok vi over et selskap som gikk over ende der oppe. I 1991 gikk vi over til atlanterhavslaks, som den nordligste produsenten, sier han til iLaks.

Med seg fikk de også noen kontrakter om kjøp av overskuddssmolt fra Stolt Sea Farm.

– Og så begynte vi, men gjorde det egentlig litt for bra. Det ble såpass bra at det var noen som ville gange det med to eller fire eller eksponensiell vekst. Det var sånn det begynte. Vi gikk fra null produksjon der oppe. Da jeg reiste var det 25.000 tonn, forteller glopparen.

Restrukturering
I Canada var også studiekompisen Arne Sætren. Han jobbet med Slagstad, etter at Slagstad og Rønnekleiv hadde etablert seg i Port Hardy. Sætren er ikke tvil om hvilken rolle Slagstad hadde for det som skjedde med oppdrettsnæringen på vestkysten av Canada.

– Leiv var sentral i restruktureringen av næringen i British Columbia, sier han og legger til:

– Store deler ble flyttet og gjenoppbygget nord på Vancouver Island. Og da med atlantisk laks.

Sætren er ikke ubeskjeden når han skal karakterisere Slagstad sine ferdigheter som oppdretter.

– Jeg kjenner Leiv som en svært kunnskapsrik bransjemann og anser ham som en av Norges beste oppdrettere, sier han.

Enter Pan Fish
Bankmannen Bjarte Tunold jobbet ut fra Seattle på den tiden. Der arbeidet han sammen med Arne Nore i Kredittkassen. Arne Nore var sjef for fiskeriseksjonen i banken. De to etablerte Pan Fish. Resultatene til Slagstad og Sætren gikk ikke upåaktet hen og kom fort på radaren til Pan Fish-gründerne.

– Det var jo Slagstad og Sætren som bygget opp Pan Fish i Canada i sin tid. De var kompiser og partnere, forteller Tunold.

Tunold har bare gode ord å si om Slagstad.

– Han er jo en av de beste oppdretterne vi har vært borte i, som har vært med fra begynnelsen. Han var enormt hardtarbeidende. Han var en utrolig arbeidsmann, egentlig. Og enormt flink, slår han fast.

Ifølge Tunold var Slagstad særlig kjent for to ting: tresko og snakketøy.

– Han går i tresko selv om det er midt på vinteren. Og prater konstant, ler han.

Som følge av opprydning av eierskap i ulike eierkonstellasjoner endte Slagstad til slutt opp med aksjer i børsnoterte Pan Fish.

På god fot med first nations
Arne Barmen ble kjent med Slagstad i Måløy i 1985. Der hadde Slagstad sin første sommerjobb knyttet til oppdrett. Barmen var den tredje av gründerne til Pan Fish. Han sitter igjen med det samme inntrykket som Tunold.

– Han er kanskje den flinkeste oppdretteren jeg kjenner. En som jobber best og oppnår gode resultater når han er fysisk tilstede der fisken er, sier Barmen.

Barmen, som nå er CFO i Star Seafood i Måløy, trekker særlig frem at Slagstad lyktes med å bygge opp slakteriet i Port Hardy med et ekstremt vanskelig utgangspunkt. Nøkkelen var tillitsfullt samarbeid med innbyggerne.

– Med sine spesielle evner greide han å bygge relasjoner med både lokale myndigheter og first nations (urbefolkning), forteller han.

At Leiv Slagstad kom godt ut av det med first nations er gaven han fikk med seg hjem til Norge et bevis på. Han fikk en spesiallaget totempæl. Totempælen forteller historien om Slagstad. Sett med den lokale urbefolkningens øyne.

Back in town
Etter et kortere engasjement hos Hjaltland Sea Farms på Shetland kom Slagstad tilbake til Gloppen for å drive med oppdrett i 2009. Han ble ansatt som daglig leder i Hyen Laks. Det første han gjorde var å fusjonere Hyen Laks og Nordfjord Havbruk, og dannet Nordfjord Laks. Deretter åpnet han lokaliteten Haneholmen i 2011. Ringen var sluttet etter 25 år.

Slagstad var daglig leder i Nordfjord Laks frem til 2021 og overleverte stafettpinnen til Svein Klævold. Da hadde Nordfjord Laks vært blant de mest lønnsomme norske oppdrettsselskapene i mange år. Klævold har videreført Slagstad sin driftsfilosofi.

Les også: Nordfjord Laks produserer tre ganger mer fisk enn det produseres kjøtt i landsbrukskommuen Gloppen

En annen som har hatt glede av Leiv Slagstad sin kompetanse på fisk og oppdrett er daglig leder Thomas Wilke hos Sande Settefisk. Han legger ikke skjul på at Slagstad sine erfaringer fra Canada har vært viktig for realiseringen av det nye anlegget på Sørstranda.

– Der styrte han alt fra rogn, egentlig fra stamfisken, og til markedet. Han så at den sammenhengen, at dersom du klarte å dra kvaliteten hele veien, da blir det en gullgruve, har Wilke uttalt til iLaks.

Les også: Vårt sluttprodukt ender ikke på brønnbåten ved tømmerkaien. Det ender på slaktebenken i Florø

Tilbake på hjemmebøen
Slagstad opplevde at verdiene på Pan Fish-aksjene, som han og familien eide, skjøt til himmels. På det høyeste hadde de en verdi på rundt 130 millioner kroner. Dessverre for Slagstad vedvarte ikke dette. Han fikk ikke solgt aksjene da kursene raknet og han fulgte dem til bunns.

– Ja, altså, det var ikke så mye igjen. Men jeg fikk noe skattelette da jeg flyttet tilbake til Norge. Fikk et fremførbart underskudd. Jeg hadde nok til at familien fikk bygget seg ei skykkje og et hus, humrer 60-åringen.

«Skykkje» er et lokalt uttrykk for uthus.

På tross av nedturen med Pan Fish-aksjene har altså Slagstad reist seg igjen. Han skapte en ny suksess på den lokale blå hjemmebøen.