Lave laksepriser har dempet toll-effekten – men USA-markedet kan bli tøffere neste år

Tollsatsene i USA har hittil vært håndterbare, men situasjonen kan endre seg når prisene stiger og markedet blir trangere, advarer ekspertene.

Norsk lakseeksport til USA har så langt holdt seg overraskende stabil, til tross for at president Donald Trump innførte 15 prosent toll på norske varer tidligere i år.

Tall fra Sjømatrådet viser at det i perioden januar til august ble eksportert 78.145 tonn norsk laks, omregnet til rund vekt. Det tilsvarer en volumvekst på over 30 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Verdien økte med 21 prosent og lå på 7,7 milliarder kroner i slutten av august.

– Hvis vi ser på eksporttallene fra Sjømatrådet, ser vi at andelen norsk fisk som går til USA er relativt stabil, spesielt for filet. Slik sett ser det ikke ut til at tollsatsene har endret så mye på volumsiden, sier sjømatanalytiker Herman Dahl i Nordea Markets.

Hjulpet av lave laksepriser
Trond Davidsen, direktør for internasjonale relasjoner i Sjømat Norge, mener at årets lave laksepriser har bidratt til å dempe effekten av tollen, noe som kan være en forklaring på hvorfor volumet har holdt seg stabilt.

– Ut fra tilbakemeldingene vi har fått fra lakseeksportørene har det stort sett gått ganske greit, enn så lenge. Lakseprisene har vært såpass lave, så tolldifferansen har ikke utgjort mer enn det markedet har klart å håndtere, sier han til iLaks.

iLaks har vært i kontakt med flere av de største norske lakseeksportørene. Lerøy, Fram Seafood og Sjømatkompaniet sier at de ikke ønsker å kommentere saken. Coast Seafood og Seaborn har ikke besvart iLaks sine henvendelser.

Davidsen understreker likevel at Norge har en klar konkurranseulempe sammenlignet med Canada, som har null toll, og Chile, Storbritannia og Færøyene som har en sats på ti prosent.

– Hvordan tollsatsene slår ut, varierer veldig for de forskjellige eksportørene. Det avhenger av hvilke langsiktige og kortsiktige avtaler de har med kundene sine, hvor tett de er integrert i kundenes omsetning og så videre. Hvem som sluker denne ekstrakostnaden varierer også fra selskap til selskap, sier han.

Les også: Fjerde uke på rad med fallende eksportvolumer

Tviler på Canada-økning
Davidsen sier at selv om Canada vil få et betydelig konkurransefortrinn som følge av den lave tollsatsen, vil ikke landet være i stand til å oppskalere produksjonen med det første.

– Vi ser ikke for oss at de vil øke produksjonen noe særlig. Det er såpass mange hindre i canadisk innenrikspolitikk, og de har mer enn nok med å skulle holde gående den eksisterende produksjonen. Så det vil neppe skje.

Dahl minner om at det er forventet at lakseprisene vil fortsette å stige frem til årsskiftet, og at konkurranseulempen kan bli tydeligere når markedet strammes til neste år.

– Det kan hende at vi vil se større forskjeller når markedet strammes inn første halvår 2026, og at man vil kunne se en mer negativ effekt av tollen da. Da vil konkurrentlandene med lavere toll ha en større fordel, sier han.

Villige til å betale mer for norsk laks
Dahl peker på at premiumkundene i USA fortsatt er lojale mot norsk laks.

– Mange amerikanske kunder som har lange relasjoner til norske oppdrettere vil fortsette å kjøpe norsk laks, selv om den koster litt mer. Spesielt i premiumsegmentet, der man er vant til stor fisk av høy kvalitet, vil man neppe bytte til chilensk fisk, selv om den er fem prosent billigere, sier Dahl.

Samtidig mener Davidsen at Norge må se utover USA dersom konkurranseulempene vedvarer.

– Laksemarkedet er globalt, og vi har sett lignende situasjoner tidligere. Hvis noen øker konsentrasjonen mot USA som følge av lavere toll, så forsvinner de gjerne fra andre markeder, noe som åpner opp et vindu for Norge.

Davidsen understreker at næringen forventer at norske myndigheter gjør sitt for å jevne ut konkurranseulempene.

– Aller først så legger Sjømat Norge til grunn for at norske myndigheter jobber for å senke tollen til samme nivå som sentrale konkurrentland, altså til ti prosent. Vi jobber for at Norge skal få samme markedstilgang som disse landene, forteller han.

Les også: Norsk laks tar nye jafs i Asia

Det asiatiske markedet kan dempe effekten
Davidsen sier at det er flere markeder der Norge har et godt fotfeste og kan ta markedsandeler fra aktører som eventuelt velger å fokusere på USA fremover.

– Kina er nok det fremste eksemplet, men India, Thailand og Japan kan også bli mer sentrale fremover, sier han.

Eksporten av norsk laks til Asia har økt med nær 60 prosent hittil i år, fra 86.000 til 136.000 tonn. Kina står for over halvparten av veksten med en dobling i volum, men også markeder som Thailand, Japan, Vietnam og Sør-Korea vokser kraftig.

Dahl mener at det voksende asiatiske markedet kan hjelpe å dempe effekten av de økte tollsatsene.

– Hvis den eventyrlige veksten vi har sett i Kina fortsetter, så er tollutfordringene i det amerikanske markedet en mindre bekymring, sier han.