«Utsiktene for fiskeoppdrett til 2020 er stabile og sterke. Lakseoppdrettsnæringen produserer nær maksimal kapasitet og videre vekst er hindret av begrenset tilgang til nye lokaliteter og større fokus på bærekraftig produksjon. Vi forventer en tilbudsvekst på 45.000 tonn (to prosent) i 2015, noe som er mindre enn veksten i lakseimporten til Brasil og Kina i 2014», skriver Carnegie-analytiker Marius Gaard i en analyse utgitt tidligere denne måneden.
Mager vekst
Gaard tror tilbudsveksten vil holde seg på et lavt nivå i lang tid fremover.
«I 2016 forventer vi fire prosents tilbudsvekst og i 2017-20 mindre enn frem prosent årlig. Mat-megatrender – dvs. «sushi-trender» og fokus på helse, bekvemmelighet, friskhet, åpenhet og bærekraft – skal fortsatt bidra til laksens etterspørsel over det neste tiåret. Andre medvirkende faktorer vil være vekst i den globale befolkningen, en større middelklasse og økt urbanisering. Etterspørselen vil i hovedsak være drevet av vekst i fremvoksende markeder som Kina og Brasil. India representerer et stort potensial i de neste fem til ti årene. I Europa vil ferskkonsumet i Tyskland kan være en drivkraft».
Lav tilbudsvekst har historisk sett vært en garantist for høye laksepriser.
«Våre utsikter lover godt for en høy, stabil laksepris i årene som kommer. På våre prisforutsetninger for 2015-16 på 42 kroner (opp fra 41,50 kroner) og 43,50 kroner (43 kroner), vil kontantstrøm fra oppdrettsdriften i de neste åtte kvartalene gjennomsnittlig gi 20 prosent av dagens enterprise value (børsverdi pluss netto rentebærende gjeld – red. anm.). Fiskeoppdretts vekstmuligheter (capex) er begrensede, og med stabile utsikter tror vi oppdretterne vil foretrekke å betale ut generøse utbytter heller enn å bygge store reserver. Derfor har vi hevet våre 2014-16 utbytteprognoser med 20 prosent for sektoren».
Høyest rangert i sektoren er Marine Harvest, SalMar, Austevoll Seafood og Lerøy Seafood Group, som ifølge Gaard vil gi 8-11 prosent utbytteavkastning.
Dyrere fôr
Alt er imidlertid ikke rosenrødt for de norske oppdretterne inn i 2015. På grunn av den nylige kronesvekkelsen spår Gaard 50 øre i høyere fôrkost per kilo neste år.
«Vi baserer våre anbefalinger på utbytte og verdivurdering, samt driftsytelse. En utfordrende biologi i Norge i 2014 (dvs. lakselus, pankreassykdom, algeoppblomstring) viste hvor fort EBIT-marginer kan svekkes», advarer han.
Men utsiktene er gode, ikke minst relativt til den risiko som for tiden belaster andre industrisektorer på børsen.
«Vi tror stabile utsikter med liten risiko for en nedgangskonjunktur som i 2011-12 sikrer midt-syklus multipler. Vi fremhever MHG, som gir 8-10 prosent i 2015-16e og handler på en P/E (15-16e) på 9,8x og 8.9x, 3-12 prosent under gjennomsnittet i 2009-14 på 10.2x».
Medvind
Gaard har også sesongmønsteret på sin side nå i desember og ut januar.
«Vi tror timingen er god. Mellom 1. desember og 1. februar (2009-13), har lakseaksjer gitt god avkastning (gjennomsnittlig 15 prosent) og bedre enn Oslo Børs (fire prosent). Vi forventer også sterkt prismomentum i de kommende månedene, bare avbrutt av attraktive utbyttekunngjøringer i februar (Q4 rapporter).
Gaard peker ut fire aksjer som han tror vil gjøre det skarpt i perioden: «Våre favoritter er MHG (kursmål 119 kroner), LSG (kursmål 285 kroner), AUSS (kursmål 59 kroner) og NRS (kursmål 63 kroner). MHG rangerer høyt på drift og yield, mens LSG og AUSS scorer på yield».
