Har startet arbeidet med å finne båt til fast linjefrakt.
Det sier seniorrådgiver Jan Olav Bjerkestrand i Kristiansund og Nordmøre Havn IKS/Hitra kysthavn til Hitra-Frøya.
Kysthavnalliansen kommer til å søke Samferdselsdepartementet om økonomisk bidrag fra staten som sikkerhet for å kunne starte opp reglær frakt av laks fra Hitra kysthavn til Europa.
– Laksetransport fra Hitra kysthavn til kontinentet passer godt til et slikt prosjekt. Det er søknadsfrist over jul og vi har som intensjon å sende inn, sier Bjerkestrand.
Sammen med Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS/Helgeland havn utgjør Kristiansund og Nordmøre Havn IKS/Hitra kysthavn Kysthavnalliansen, som gjennom flere år har jobbet for å få på plass en ordning der deler av laksetransporten kan gå til sjøs framfor langs veiene. Midtnorsk laks skal skipes ut fra de midtnorske havnene og landes i samarbeidshavna Hirtshals i Danmark.
Har skrevet avtale mellom Hirtshals og Hitra
– Vi har hatt mange møter med eksportører som Lerøy, Marine Harvest og SalMar, og også mange møter med samferdselsdepartementet. Arbeidet har blant annet gått på å få i stand samarbeid for volum nok til å putte på båt. Nå er volumet opp såpass at vi klarer å fylle en båt, to turer i uka. Derfor jobber vi nå mot en del rederier for å se om de kan framskaffe en roro-båt og starte en slik linje, sier Bjerkestrand.
– Hva slags volum snakker vi om?
– Vi dimensjonerer for vel 115 vogntog pr tur på en båt på rundt 150 meter, en roro-båt (roll on, roll off – red. anm.). I begynnelsen vil vi ikke klare å få med så mye returlast. Det er derfor vi søker om støtte fra intensivordninga, som en slags kompensasjon eller fødselshjelp, spesielt på returlasten.
– Hva slags returlast er naturlig?
– Vi ser på alt fra frukt og grønt til byggevarer og andre ting som idag går via Oslo på bil oppover. Dette kan like godt tas i båt opp til Hitra og spres herfra, det sparer en del kjøring oppover dalene, sier seniorrådgiveren.
– Vi har bygd for framtiden. Og den tror jeg blir fantastisk
Bjerkestrand sier han føler det endelig begynner å løsne, men likevel tør de ikke være helt sikre på at linjefrakt av laksen blir en realitet.
– Jeg føler at det løsner, men man vet jo aldri. Men vi er nå kommet så langt at vi jobber med rederiene. Vi kjenner jo lakseaktørene, og setter nå dem sammen med rederiet. Det er likevel et langt lerret å bleke. Det er ikke bare-bare å konkurrere ut biltransporten som fungert i mange år. Vi må både være like god og rimeligere på pris. Dit føler jeg vi er nå. Alt skal ikke over på båt, men det som egner seg for det og som skal til kontinentet, kan over på båt. Mens det som skal østover, skal kanskje fortsatt gå på bil og fly. Så må vi altså opp i et visst volum for å få dette til å gå. Rørvik bygger nå opp en terminal som er ganske lik Hitra kysthavn. Den er ferdig til sommeren.
Slik vil de gjøre klar for større skip og fjerne problemet med ekle strømforhold
– Hva sier lakseeksportørene om båttransport?
– Det er som sagt et langt lerret å bleke. Bilen står der jo hele tida og fungerer godt for en bransje der produksjonen går hele døgnet. Mens båten går to ganger i uka, så det er en utfordring med logistikken. Ettersom volumene øker, tror jeg vi lander på sjøen til slutt. Og forståelsen blir større og større hos eksportørene også, for uansett hvor mye veier vi lager, så vil veksten i godstransporten bli større.
– Er dere avhengig av støtte fra denne intensivordninga for å komme igang?
– Jeg føler at rederiene vil ha dette som sikkerhet. Når det setter inn så store båter, blir det snakk om store summer. Da er de avhengig av å ha en økonomisk sikkerhet i bakgrunn; Det tar tid å opparbeide avtaler for returlasten. Rederiet vil sette inn en båt som finnes i dag, enten ved å leie eller kjøpe, og så skaffe seg erfaring over noen år. Så hvis man ser at man klarer å kjøre to turer i uka med en båt, kan man sette inn en båt til når behovet er der. Så kan det bygges moderne, miljøvennlige båter når man ser volumet og hvordan dette blir. Da blir det enten gass- eller hybridbåter.
– Hva med med selvkjørende båter?
– Det er ikke utenkelig at last fra Hitra og inn Trondheimsfjorden kan gå på selvkjørende båter. Dette er ganske store fjorder med ikke altfor mye trafikk, så de egner seg godt til slike prosjekt. Dette er jo også med på å avlaste veinettet.
– Hva slags tidsperspektiv har du på selvkjørende båter?
– Det er vanskelig å si noe om antall år. Men i og med at man er kommet så langt på dette feltet allerede – teknologien har vi jo i dag – så kan autonome båter komme fortere enn vi aner. Båttrafikk mellom «hub’en» på Hitra og Trondheim vil jo også avlaste Lakseveien. Men når det gjelder roro-båtene langs kysten er dette lenger framme. Roro går uten los og innaskjærs helt til Haugesund, og vil gå med mer tradisjonelle skip. Men vi har tro på at mer last kan gå på sjøen og til en hub på Hitra og videre split derfra, framfor å losse i Oslo og splitte derfra for å kjøre langs veien opp Gudbrandsdalen.
Trafikktallene for 2017 viser at 340 fartøy (over en viss størrelse) har anløpt Hitra kysthavn i år. Det er ifølge Bjerkestrand en svak økning fra året før.
– Så langt har vi ikke hatt den store trafikken. Det er jo først når vi får på plass laksetransporten at det blir «trøkk» og lagring på området. Nå har det i stor grad vært hydrogenperioksid (til lakseavlusing) og en båt eller to i uka, i tillegg til mye oppdretts- og arbeidsbåter. Det har også vært en del forskjellig utstyr som har gått over havna, pluss en del småbåter som er sjøsatt her. Tallene forteller at vi har ca 23.000 tonn med gods over kaia dette året. Så regner vi med at det framover blir en del trafikk i forbindelse med utbygging av fabrikker i området, sier han.
