Ole-Eirik Lerøy. Foto: Adrian B. Søgnen/Sysla

Laksetopp gir oppdretterne skylden for dårlig rykte

Nyheter
1159

Styrelederen i verdens største lakseselskap er ikke i tvil om hvem som har ansvaret for at oppdrettsnæringen sliter med omdømmet.

– Uansett hvilken type næringsutøvelse du driver, er du avhengig av tillit fra omgivelsene. Det er bransjens eget ansvar å skape forståelse og aksept for virksomheten, sier Ole Eirik Lerøy til Sysla.

Han har akkurat snakket lenge og varmt om at Marine Harvest ønsker bærekraftig vekst i lakseproduksjonen. Verden trenger mat fra havet. Han er brennsikker på at de vil løse problemene med lakselus, og at kostnadene kommer til å gå ned. Etterspørselen etter norsk laks synes ustoppelig. Pengene formelig renner inn i oppdrettsselskapene.

Selv ser Lerøy nesten ingen grenser for potensialet til norsk havbruksnæring. Målet er å bli verdens mest effektive og miljøvennlige industrielle produsent av proteiner.

– Det ligger enorme muligheter foran oss. Det er en situasjon som kan få en til å fryse på ryggen.  Forvalter vi dette riktig, har vi mulighet til å sitte i førersetet lenge, sier Ole-Eirik Lerøy.

Men.

Det er bare det at miljøproblemer hindrer næringen i å vokse. Og at denne situasjonen har vært relativt uforandret de siste årene.  Lakselus, rømming og skyhøy dødelighet i merdene går både ut over lønnsomheten og rennoméet til oppdretterne.

– I Marine Harvest jobber vi knallhardt for å løse problemene. Omdømmet håndterer vi ved å være åpnere og mer transparente enn andre matvareprodusenter, sier Ole-Eirik Lerøy.Han viser til at selskapet miljøsertifiserer stadig flere oppdrettsanlegg, og at årsberetningen inneholder mer informasjon om hvordan selskapet påvirker miljøet, enn hvor mye penger de tjener.

– Oppdrettsnæringen stiller sterkt i alle diskusjoner som er basert på åpenhet og kontrollerbare fakta, mener han

– Men hvorfor er det da så mange som er så negative til næringen? I enkelte miljø er motstanden mot oppdrett intens?

– Det er dessverre noen som har bestemt seg for å mislike det vi holder på med. Mange av dem er flinke, kompetente folk, men de har altså valgt å være motstandere av oppdrett.

– Hvordan havnet næringen i denne situasjonen? Hvor stort ansvar har laksebransjen for at den mangler tillit i deler av befolkningen?

– Hele skylden ligger hos bransjen, sier Ole-Eirik Lerøy.

– Det er ene og alene vårt ansvar.

Låner allmenningen

Så mener han at det er mange forklaringer på at situasjonen er blitt som den er blitt:

– Oppdrettsnæringen er fragmentert, og har tradisjonelt hatt blikket ut i markedene og ned i merdene. Totalt bruker bransjen for lite ressurser på å skape forståelse på hva vi driver med. Her trenger vi en profesjonell og langsiktig innsats. Vi låner allmenningen for å produsere mat, vi er helt avhengige av å ha tillit.

Foto: Adrian B. Søgnen / Sysla

Samtidig er  han ikke bekymret for at motstanden mot oppdrett skal eskalere, og i seg selv bli et hinder for vekst.

– Det måtte i så fall være i en situasjon hvor oljeinntektene i Norge skulle gå sky high, til et nivå hvor folk ikke var opptatt av annen verdiskaping lenger. Jeg har tro på å møte meningsmotstandere med fakta, og være åpen og ærlig om både det som er bra og det som vi står på for å forbedre, sier Lerøy.

Hårete ambisjoner

Også regjeringen har en soleklar ambisjon er at sjømatnæringen skal vokse og skape flere arbeidsplasser.  Norsk Industri, der Marine Harvest er medlem, har lansert et veikart for havbruksnæringen der de forutsetter helt rømningssikre anlegg fra 2024 og helt lusefrie anlegg fra 2027.

I 2030 er da målet at havbruksnæringen skal eksportere for 200 milliarder i året – mot drøye 60 milliarder i dag.

Det er delte meninger om hvor realistisk dette er, men absolutt ingen er uenige i at scenariet betinger at det blir ordnet skikkelig opp i alle de biologiske problemene.

Vil ha strenge krav

– Problemene med lakselus klarer vi bare å løse sammen med myndighetene. All oppdrettslaks i Norge svømmer rundt i de samme fjord- og havstrømmene. Vi er avhengige av intelligente, strenge og effektive reguleringer fra myndighetenes side.

– Mener du at reguleringene bør bli strengere enn de vi har i dag?

– Det viktige er at de utvikles i takt med ny kunnskap, men ja, på noen områder bør de bli enda strengere.

– Det kan være tøft når det står på. Blant annet blir det mer byråkratisering. Men alt vi har sett i Norge og de andre landene vi produserer laks i, viser at dette er den beste løsningen, sier Lerøy.

Verdens beste reguleringer

I tillegg til i Norge, driver Marine Harvest lakseproduksjon i Skottland, Canada, Chile, Irland og Færøyene.

– Det er ingen tvil om at Norge har de beste reguleringene, sier han.

– En annen stor fordel med å drive business i Norge, er at det er høy grad av tillit mellom næringsaktører og myndigheter. Det er noe som det er lett å ta for gitt, men det har en enormt stor verdi.

Fullintegrert

Marine Harvest er det eneste av oppdrettsselskapene som er til stede i absolutt alle deler av verdikjeden. I løpet av de åtte årene Ole-Eirik Lerøy har sittet som styreleder, har selskapet etablert egne fiskefôr-fabrikker og eget brønnbåt-rederi.

Gjennom oppkjøpet av polske Morpol, i 2013, ble selskapet en av de største aktørene på videreforedling. Og tidligere i år ble det kjent at Marine Harvest har planer om å åpne 2000 rene lakserestauranter i Kina og Taiwan.

– Vi har store planer om å utvikle alle delene av virksomheten vår, og ta i bruk ny teknologi.