Innen desember må norske lakseslakterier iverksette flere tiltak for å rense egne utslipp til vann. Tiden løper i fra dem, sier vannrenseselskapet Mivanor.
Industriutslippsdirektivet regulerer og legger føring for forurensning – for eksempel til vann og luft – fra ulike industrier, blant annet avfall, næringsmiddel, tekstil, meieri og slakterier igjennom såkalte referansedokument (BREF).
Kort fortalt skal disse si noe om hvordan industriene bør, skal, og må regulere sine utslipp ved bruk av best tilgjengelige teknologier (BAT).
De norske lakseslakteriene har bare til desember med å få på plass tilstrekkelig gode renseløsninger.
– Det er svært krevende, men ikke umulig, å få dette til. Det gjelder bare å komme i gang, sier daglig leder i Mivanor, Robert Tarasz, i en pressemelding. Mivanor leverer renseløsninger til ulike bedrifter, blant annet til Mørenot og Salten Smolt.
Norske interesser ikke ivaretatt
Forskriften som lakseslakteriene nå må forholde seg til stammer fra sist revisjon i 2019. Da var det ikke utarbeidet et eget referansedokument for lakseslakteriene. Det var med andre ord umulig å si hvordan disse skulle forholde seg til de foreslåtte utslippsgrensene, noe som også Høyre-representant Olve Grotle poengterte fra Stortingets talerstol i januar.
I et skriv fremgår det at Sjømat Norge har klaget inn Klima- og miljødepartementet til den europeiske domstolen (ESA) – og flere medlemmer skal ha klaget inn vedtaket til Statsforvalteren.
– Det er tydelig at lakseslakteriene og norske interesser ikke har blitt tilstrekkelig ivaretatt i denne prosessen. Resultatet er at man ikke har visst med sikkerhet hva man skal rense for, hva kravene er og hvordan teknologier som må på plass for å komme innenfor kravene, sier Tarasz, og legger til:
– Som et resultat har det heller ikke vært rett fram for oss som tilbyr renseløsninger om vi kan levere tilfredsstillende løsninger. Det har det etter hvert blitt klarhet i, men utfordringen nå er at lakseslakteriene bare har ti måneder på seg til å prosjektere og installere løsningene.
Ifølge Tarasz kan slike installasjoner ta mange måneder. Han forteller også at leverings,- og installasjonstiden er svært påvirket av den generelle råvare,- og forsyningsmangelen i Europa og verden.
En vanskelig, men ikke umulig, situasjon
Endringene skjer i tillegg til andre innstramninger i forskrifter som avløpsdirektivet og deponidirektivet, i det som er en større innskjerping av miljø- og utslippsreglene i EU og en del av EUs grønne giv.
– Som leverandør av renseteknologi har vi aldri opplevd den usikkerheten ute blant bedriftene med rensekrav som det vi gjør nå. Lakseslakteriene er intet unntak, sier Tarasz.
Mivanor-sjefen trekker fram at mange bedrifter i ulike næringer har blitt hengende etter i havet av krav, kombinert med lav investeringsvilje under pandemien og den pågående Ukraina-krigen.
Krevende
– Mange bedrifter er nødt til å investere stort for å komme seg fremfor og ovenpå et hav av nye miljøkrav, samtidig som det er blitt vanskeligere å holde hodet over vann, sier han, og legger til:
– I dette bildet er det blitt enda mer krevende å investere. Også i viktig teknologi som skal bidra til nødvendige utslippsreduksjoner og økt bærekraft.
Tarasz mener lakseslakteriene nå har to alternativer:
Alternativ én er å komme i gang med arbeidet så snart som mulig, bestille uavhengige vannprøver og håpe at man finner en kombinasjon av renseløsninger som bidrar til tilstrekkelige utslippsreduksjoner tidsnok. Alternativ to er å satse på å få gjennomslag hos EU for en utsettelse eller dispensjon fra kravene.
– Får man nei til sistnevnte er det tilbake til start, og man må uansett investere i ny renseteknologi. Det er en vanskelig, men ikke umulig situasjon, avslutter han.
