Islandske Laxey har hentet inspirasjon fra norske land-oppdrettere. Men før de løper, vil de lære seg å gå.
En 45-minutters ferjetur fra fastlandet på Island ligger Vestmannaeyjar, eller «Vestmannøyene», på godt norsk. Heimaey, den eneste av øyene der det bor folk, er for det meste grønn. Men et landområde skiller seg ut, med sine rødbrune og svarte nyanser.
I 1973 ble øyen rammet av et vulkanutbrudd, og befolkningen måtte evakuere. Utbruddet begravde hus – og skapte nytt land. Her, på den 51 år gamle grunnen, bygger Laxey sitt landanlegg. Ambisjonen er å produsere 27.000 tonn laks innen 2031.
– Vi ønsker å gjøre dette til en ny hjørnesteinsbedrift, og å skape arbeidsplasser her også for unge. Flere og flere studerer nå akvakultur på Island, noe som er godt å se, sier kommunikasjonssjef Óskar Jósúason.
Familiært
Selv vokste Jósúason opp på øyen. I likhet med kona, som pleide å sitte barnevakt for Laxey’s kontorsjef. Trenden er klar: CEO Dadi Pálsson er også fra øyen, mens CTO Hallgrímur Steinsson flyttet hit fra Reykjavik – for å bli øyboer på konas hjemsted.
Laxey er en av flere, pågående landbasert-satsinger på Island. Men på Vestmannøyene er de alene om laksen.
Les også: Landbaserte ambisjoner på Island: – På vei til å skape den fjerde søylen i islandsk økonomi
Noe unikt er det også at Laxey har en fiskerfamilie i ryggen. Den lokale Óskarsson-familien har gått inn med betydelige beløp. I vår ble det kjent at Laxey hadde fått inn 42 millioner euro (nær 475 millioner kroner), i hovedsak fra nye investorer. Totalt har de hanket inn nær 905 millioner kroner.
– Hvordan fikk dere Óskarsson-familien med på laget?
– Det skjedde veldig naturlig. Dadi, CEO’en, er svigersønn i den familien. Jeg tror også de innså at dette var en måte å fortsatt sikre vekst i industrien og i samfunnet her på øyen, sier CTO Hallgrímur Steinsson.
Selv om Himaey har lange fiskeri-tradisjoner, ble det raskt klart at de måtte se utover lokalbefolkningen for å finne den nødvendige akvakultur-kompetansen. Førstehånds erfaring fikk de blant annet inn fra Canada, Danmark og andre steder på Island. Ikke minst har de fått inspirasjon og kunnskap fra norske landoppdrettere og samarbeidspartnere.
Sprang ut fra Norge
På spørsmål om hva Laxey har lært av norske oppdrettere, trekker Steinsson frem Salmon Evolution og Bue Salmon (som for øvrig også driver på øyer) blant selskaper de har sett til.
– Alt i denne industrien startet på en måte med Norge. Siden vi begynte med dette, har mange norske selskaper vært veldig snille med oss, og invitert oss inn i sine anlegg. Også selskaper på Færøyene, sier Steinsson.
Men Laxey har ingen planer om å overgå sine norske forgjengere med det første.
– Jeg tror vi må være realistiske. Disse landbasert-prosjektene er en ny måte å gjøre ting på. Nå handler det om å nå målene på en trygg måte, med lav dødelighet og høy superior-andel, sier Steinsson.
Han påpeker at det er vanskelig å sammenligne de ulike lokasjonene og satsingene. På Island drar landaktørene nytte av billig geotermisk energi til oppvarming, og god tilgang på sjøvann som filtreres av lavagrunnen.
– Alle har sin egen stil på hvordan de gjør ting, og må håndtere ulike naturforhold. Vi har forsøkt å plukke ut det vi likte fra hver lokasjon, og så håper vi at vi har valgt de tingene som vil fungere, sier den tekniske direktøren.
– Billig å gjøre feil på tegnebrettet
Nå bygger Laxey ut de første påvekst-tankene. Totalt er 48 tanker planlagt bygd i løpet av seks år. På settefiskanlegget ble 600.000 individer nylig flyttet fra klekkeriet til RAS-systemet, mens 300.000 allerede er flyttet fra RAS 1 til RAS 2. Ved enden av året vil de etter planen ha gjort hele første batch, på over én million.
– Planen var å flytte dem på fire gram, men de er nå på opptil ti gram. Og vi brukte først bare en fjerdedel av kapasiteten i den første batchen, sier Jósúason.
– Dere tar det steg for steg?
– Det er smart, å begynne å gå før man løper. Vi tar det sakte her, også fordi mange av oss ikke hadde mye erfaring med dette, svarer Jósúason.
Og fordi de er helt i startgropen av sitt landbaserte prosjekt, er de kanskje i overkant på «alerten», medgir han. Om noe skulle gå galt så tidlig, vil de kunne få en ripe i lakken.
– Slike prosesser tar tid. Vi er glad for at vi ikke forhastet oss. Det er billig å gjøre feil på tegnebrettet, men langt dyrere så snart man har begynt å legge rør i bakken, sier Steinsson.