Jeg har nådd Smøla, Norges flateste øy.
Svømmeturen i dag var flott. Beryktede Hustadvika gikk som en drøm, og lunsjen ble inntatt bokstavelig talt i skyggen av Atlanterhavsveien over til Averøy. En nydelig øy, med et betydelig navn i norsk havbrukshistorie.
Ytterst i Freifjorden traff jeg en på en kjempediger sjøørret som het Kalle Kludd. Hele Kludd-familien kommer fra elva Driva som renner ut ved Sunndalsøra, og de er viden kjent for sin enorme størrelse.
Dessverre er Sunndalsøra og Driva også kjent for noe helt annet – Gyrodactylus salaris, lakseparasitten fra helvete. Eller Sverige for å være enda mer presis. Laksen i Østersjøen tåler Gyroen. Det er imponerende. Tøff den laksen der borte. Men for en dum idé det var den gang de hentet svenske laksunger til avlsstasjonen på Sunndalsøra, uten å sjekke om den hadde parasitter. Nest etter ren habitatødeleggelse er introduksjon av fremmede arter den viktigste årsaken til at andre arter forsvinner. Hadde vi hatt behov for svenske gener hadde vi jo bare sjekket opp noen blågule laksedamer selv.
