Lakselusa estimeres til å koste oppdrettsnæringen fem milliarder kroner i året.
Kronikken er oppdatert fredag 16. oktober klokken 17.45.
Mens prisen på mekaniske behandlinger og rensefisk har økt betydelig siden 2015, er det også kostnader utover selve behandlingene, inkludert kjøp, fôring og transport av rensefisk, produksjon av større smolt, og kjøp av nye maskiner som Hydrolicere og Thermolicere – for ikke å nevne forebyggende tiltak som luseskjørt eller lasere.
Imidlertid tyder industridata fra Manolin på at oppdrettere blir mer strategiske i deres bruk av lakselusbehandling, og det ser ut til å effektivt holde lusenivåene under kontroll. Så langt i år har norske lakseoppdrettere gjennomført færre lusebehandlinger enn tidligere år.
Det totale antall badebehandlinger/kjemiske behandlinger mot lakselus har holdt seg lave og falt jevnt og trutt gjennom 2020. Ifølge data fra Manolin har oppdrettere i år brukt det laveste antall badebehandlinger/kjemiske behandlinger siden før 2016.
Det totale antall rensefisk som var brukt til og med september var betydelig lavere enn tidligere år, og har falt jevnt siden april.
Det totale antall fôrbehandlinger er også lavere enn vi har sett siden før 2016.
Det totale antallet mekaniske behandlinger som brukes i Norge har vært litt høyere.
Dataene viser at oppdrettere i Norge prøver å holde lusenivået nede uten å bruke for mange behandlinger, og det fungerer.
I september i år var antallet lokaliteter over lovlig lusegrense relativt lavt til tross for færre behandlinger totalt sett. Og mens lusenivåene var høye i begynnelsen av 2020, klarte oppdretterne å redusere nivåene betydelig i juni – i tide før villaksens vandring.
