Det russiske markedet for norsk laks opplevde en formidabel vekst i over et tiår, og var i 2012 Norges største marked for fersk hel laks. Også i 2013 var Russland det mest verdifulle markedet for norsk sjømat, med sild, ørret og laks som de viktigste artene, og en total eksportverdi på 6,5 milliarder kroner. Laksen har gått fra å være et luksusprodukt til å bli populær og tilgjengelig allemannsspise, som sushi, lettsaltet eller varm på middagsbordet.
Særlig rundt russernes storstilte nyttårsfeiring har norsk laks vært en favoritt, og årets tre siste måneder har alltid vært de viktigste for norsk sjømateksport til Russland. I oktober, november, desember i 2013 gikk det i gjennomsnitt mer enn 20 fullastede trailere hver eneste dag med fersk, norsk laks over grensa fra Norge til Russland.
Generell økonomisk vekst og økt kjøpekraft for russere flest, utbygging av moderne dagligvarehandel i regionene og forbedret logistikk for fersk fisk har vært de viktigste forutsetningene for laksens raske utbredelse i det russiske markedet. Andre viktige faktorer for markedsvekst har vært en sterk sushitrend som brer seg utover i regionene, samt at stadig flere tar i bruk laks som middagsmat. I fremtiden vil fortsatt vekst i distribusjonen av fersk sjømat avhenge av generell økonomisk utvikling i markedet, investering i dagligvarehandel og vekst i russerens privatøkonomi.
Nå er det derimot importstopp, svak valuta og økt inflasjon som preger det russiske markedet. Da Norges sjømatråd nylig oppsummerte sjømateksporten for 2014, rapporterte vi at Norges sjømateksport til Russland er halvert i løpet av året. Ettersom importforbudet kom tidlig i august, endte eksporten for året som helhet på 3,4 milliarder målt i verdi og 133 000 tonn målt i volum. Russland har dermed gått fra første- til femteplass på lista over våre viktigste eksportmarkeder året sett under ett. Gitt et videre importforbud vil landet falle helt ut av denne lista for inneværende år.
Som et svar på vestens sanksjoner har Russland stengt grensene for viktige sjømatleverandører som Norge, USA, Canada og EU. I 2015 må landet erstatte 450 – 500 000 tonn gjennom import fra andre leverandørland og tilførsel fra egne fiskerier, dersom sjømatmarkedet skal opprettholdes på samme nivå som før importstoppen.
Norge sto for en tredjedel av importen til Russland, og vi hadde høye markedsandeler på henholdsvis 67 prosent for laks og 60 prosent for sild.
Med utgangspunkt i denne tidligere så solide posisjonen, hvilken virkelighet venter da norske eksportører den dagen markedet åpnes?
Konkurrenter
Ett av svarene på dette spørsmålet er at konkurrenter har overtatt: Norsk laks dominerte inntil importstoppen russiske fiskedisker som en av få arter som selges fersk i store områder av Russland. En fersk laks er et synlig produkt, som prioriteres av fiskehandler og som tiltrekker seg forbrukerens oppmerksomhet. Laksen som i dag er tilgjengelig i det russiske markedet er hovedsakelig fersk laks fra Færøyene og Russland, og fryst laks fra Chile. I 2014 økte eksporten av laks fra Chile til Russland fra et månedlig snitt på 1700 tonn fra januar til juli til et nivå på 4635 tonn i august, og videre til skyhøye 11098 tonn i september og 9035 tonn i oktober. Russland har etter importstoppen snudd seg raskt og økt sin handel med Norges viktigste konkurrentland, men vil ikke kunne erstatte tomrommet etter fersk norsk laks.
Svekket posisjon
For det andre, og som følge av det første, har laksen fått en svekket posisjon: Laks er altså fortsatt tilgjengelig, dog i noe lavere volum, med høyere pris og av en annen kvalitet enn den ferske laksen fra Norge har hatt. Høyere pris, i kombinasjon med knapphet i tilgangen på fersk laks, vil utfordre posisjonen laksen har hatt hos forbruker.
Mindre synlig
For det tredje er laksen blitt mindre synlig: Rimelig, fersk norsk laks har tidligere vært prioritert som kampanjevare i dagligvarehandelen, noe som har bidratt til laksens synlighet og popularitet. Fersk laks på reklametavler er ikke et sjeldent syn i de store byene i Russland, og er av dagligvarehandelen ansett som viktig for å tiltrekke seg kunder. En fryst laks er et mindre synlig produkt som i større grad omsettes i mer tradisjonelle handelskanaler. Den høye prisen vil også bidra til at laks blir et mindre synlig produkt.
Kan ikke erstattes
Matvarer fra leverandørland som ikke er rammet av importforbudet, finner veien til det russiske markedet, noe som gjør at markedet endres med tanke på produktsammensetning, prisbilde og handelsrelasjoner. I nylige møter med importører, produsenter og dagligvarehandelen i Russland understrekes imidlertid den unike posisjonen den norske laksen har hatt i markedet; norsk laks med sine stabile leveranser og høye kvalitet i en tilgjengelig prisklasse kan ikke erstattes på kort eller mellomlang sikt i det russiske markedet og på det russiske festbordet. Selv om importstoppen som ble innført av russiske myndigheter 7. august 2014, var varslet å vare ett, år er det per i dag uklart om importstoppen kan bli kortere eller lengere enn først ventet. Gitt denne uforutsigbarheten kan vi ikke med sikkerhet si hva slags marked som møter norske eksportører den dagen Russland åpner grensene igjen. Det er altså likevel ingen tvil om at det vil være annerledes enn da markedet ble stengt i august 2014, først i fremst utfordret av konkurrenter, en svekket posisjon og mindre synlighet.
